Merete Furuberg og Lars Petter Bartnes
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Denne uka legges grunnlaget for jordbrukets krav.

20. mars 2018

Det som kan krype å gå av ledere i landbrukets organisasjoner er denne uka samlet i for å legge grunnlaget for kravet fra jordbruket i årets jordbruksforhandlinger. Småbrukarlaget innledet sitt representantskapsmøte tirsdag, mens det onsdag og torsdag er et todagers representantskapsmøte i Bondelaget. Landbruk24 har gått igjennom det vi fant av uttalelser på nett i forkant av møtene. Hovedinntrykket er at det er overraskende moderate krav, og lite trykk ute på «grasrota»

Siden forrige jordbruksoppgjør har det vært stortingsvalg, og de partiene som i fjor under behandling av jordbruksmelding og senere jordbruksoppgjør lovte bøndene at inntekstgapet skal reduseres har nå flertall på Stortinget. En stor utfordring er sjølsagt at ingen av de partiene sitter i regjering, og det store spørsmålet er om regjeringen tar hensyn til stortingsflertallet når de utformer sitt tilbud til bøndene. Hvordan de siste dagers dramatikk rundt regjeringens framtid vil påvirke forholdet mellom Krf og regjeringen er vanskelig også vanskelig å spå.
En fellesnevner for alle de fire jordbruksoppgjørene med Høyre- Frp regjeringen har vært en veldig lav kostnadsvekst som skulle dekkes inn. Det har gjort at det har blitt en brukbar inntekstutvikling for bonden, sjøl med lave rammer og lite bruk av budsjettpenger. Det som har virket mest er lav og synkende rente. Nå har Norges Bank varslet at renta kommer til å stige til neste år, og det vil bli lagt til grunn i jordbruksoppgjøret. Det betyr at ramma for oppgjøret blir høyere og dermed kreves det mer penger for å sikre ei god inntekstutvikling.
Innspillene fra markedsregulatorene TINE og Nortura er veldig tydelig på at det er vanskelig å heve markedsprisene i kommende avtaleår. En kombinasjon av svakt tollvern og overproduksjon i enkelte produksjoner blir oppgitt som hovedårsaker. Den tredje markedsregulatoren Norske Felleskjøp anbefaler en økning i kornprisen på 10 øre, men understreker at av hensyn til økonomien i husdyrproduksjon kan ikke alt dette tas ut i markedet.  Oppsummeringen av dette er at det blir behov for en relativt stor andel budsjettpenger for å få regnestykket til å gå i hop.
Av enkeltsaker som er nevnt fra flere aktører er innføring av et driftsvansketilskudd, en rapport fra en arbeidsgruppe fastslo at det er teknisk mulig å innføre. Men det var ingen klar konklusjon om at det ville styrke måloppnåelsen i landbrukpolitikken. Ulemper med kvoteleie og eventuelle endringer i kvoteregelverket er også utredet, men det foreligger ingen anbefalte eller sannsynlige endringsforslag.
Markedsordninger og markedsregulering er alltid tema i jordbruksoppgjøret, men etter at målprisen på gris overlevde fjorårets oppgjør, er det lite trolig at dette blir et stort spørsmåli år. Stortinget ba Omsetningsrådet om en bred  gjennomgang av markedsordningene inkludert finansiering av Opplysningskontorene. Omsetningsrådet har lagt fram en tidsplan for dette arbeidet der de tar sikte på å ha utredningen klar ved utgangen av 2019, hvis den tidsplanen følges vil ikke dette bli tema før forhandlingene i 2020. Men det er all grunn til å tro at departementet er mer utålmodige, spesielt når det gjelder finansieringen av Opplysningskontorene.