Representantskapet i Bondelaget har kommet med sine føringer til forhandlingsutvalget. De er tydelige på at inntekstgapet til andre grupper må reduseres. Ellers kan vi merke oss at også Bondelaget går inn for et driftsvansketilskudd. De avviser omfordeling mellom produsentgrupper, og sier det er viktig med kostnadsreduserende tiltak som samtidig ivaretar mangfoldet. Nedenfor kan du lese hele uttalelsen.
Norsk landbruk er ei framtidsretta næring basert på fornybare ressurser. Vi er klare til å ta en ledende rolle i den grønne omstillingen. Med 90.000 arbeidsplasser og 150 milliarder kroner i omsetning er verdikjeden for mat Norges største fastlandsnæring. Det er avgjørende med fortsatt politisk vilje til å satse på norsk landbruk. Jordbruket trenger forutsigbare rammevilkår for å sikre framtidig matproduksjon.
Stortinget har slått fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres. Representantskapet i Norges Bondelag krever at dette legges til grunn i årets jordbruksoppgjør. Det er særlig behov for å styrke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk som i liten grad har fått ta del i de siste års inntektsutvikling. Gode velferdsordninger er avgjørende for å sikre rekruttering til, og likestilling i næringa. Særlig viktig er det å styrke ordninger knyttet til sykdom, svangerskap og fødsel. Jordbrukets velferdsordninger må styrkes vesentlig. Økte budsjettmidler er avgjørende både for å oppnå inntektsutjevning og å styrke velferdsordningene.
Markedsbalansen er krevende for mange produksjoner. Representantskapet i Norges Bondelag krever at markedsordningene sikres og videreutvikles. Det er særlig behov for å utvikle nye produksjonsregulerende tiltak.
Tollvernet svekkes gradvis, noe som begrenser muligheten for økt produksjon og verdiskaping for store deler av norsk matproduksjon. Det er viktig med kostnadsreduserende tiltak som samtidig ivaretar mangfoldet.
Markedsmulighetene innenfor mat- og fôrkorn, poteter, grønnsaker, frukt, bær honning og økologiske produkter må benyttes gjennom ekstra satsing. Det er fortsatt rom for noe økt storfekjøttproduksjon, og videre vekst må prioriteres i grasområdene gjennom bruk av friske budsjettmidler.
Et samlet storting har mål om økt matproduksjon basert på norske arealressurser. Da må det være lønnsomt å bruke alle jord- og beiteressurser, og slik øke norskandelen i mat- og fôrproduksjon. Etablering av driftsvansketilskudd er et målrettet virkemiddel for å opprettholde produksjon på marginale arealer.
Den geografiske produksjonsfordelingen er avgjørende for størst mulig matproduksjon i Norge.Produksjonsforholdene varierer betydelig innenfor både korn og grasområdene. Det må stimuleres til optimal bruk av arealressursene ved å styrke økonomien både i grønt, korn- og grovfôrproduksjon.
Omfordeling mellom produsentgrupper slik regjeringa la opp til i 2017 må avvises. Fraktordningene må styrkes og utvikles for å kompensere for ulik avstand til markedet og foredlingsindustrien.
Melkekvoteordningen er avgjørende for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet. Det må arbeides for at den aktive produsenten eier en større andel av melkekvoten.Det er stort investeringsbehov i næringa knyttet til dagens og framtidas utfordringer: forbedre jordressursene og øvrig driftsapparat, møte klimautfordringene, sikre kvalitet, verdiskaping og beredskap gjennom bedre produksjons- og lagringsforhold, bidra til moderne arbeidsplasser og ivareta dyrevelferden.
Investeringene må være tilpasset ressursgrunnlaget, og ordningene må ikke være strukturdrivende. Det må etableres finansieringsordninger som kompenserer for manglende pantegrunnlag for å sikre investeringer i produksjoner over hele landet. For å redusere klimautslipp og møte klimautfordringene må det etableres en klimafondsordning med skattefordel.
Landbruket er ei kompetansekrevende næring. For å sikre en bærekraftig og klimasmart matproduksjon er det stort behov for å prioritere forskning, innovasjon og kompetanseheving i hele verdikjeden. Regionalt miljøprogram (RMP) må styrkes for å sikre miljøvennlig matproduksjon.
Årets jordbruksoppgjør må gi næringa optimisme og framtidstro. Vi er klare til å produsere mer norsk kvalitetsmat og fellesgoder for samfunnet. Norge trenger bonden, gi oss et inntektsløft og vi leverer!