Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarag leverte i dag et felles krav med en ramme på 3,9 milliarder kroner. De krever en inntektsutvikling på linje med andre grupper med 25 600 kroner/pr. årsverk og en tetting av innntektsgapet med 57 300 kr/årsverk. (Med normering på 20 % blir tettingen av gapet 75 900 kr/årsverk)
Fakta om rammen i årets krav:
-Kravet leveres av faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av hele jordbruket.
-Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.
-For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.
-Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.
-Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:
-Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør
-Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent
-Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering
-Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold.
-Melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering
-Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.
Melk
Jordbruket foreslår å fjerne måprisen for melk fra 1. juli 2024. (Samtidig legger de inn en økning i mekepris på 44 øre i finansiering av ramma.)
Det kreves innført et grunntilskudd på 34 øre pr liter melk fra 1. juli 2024.
-Økt målpris med 44 øre/l fra 1. juli 2024, herav 4 øre/l forutsatt at
distribusjonstilskuddet fjernes fra 1. juli 2024.
-Husdyrtilskuddet for andre storfe øker med 400 kr/dyr.
-Driftstilskuddet øker med 40.000 kr/foretak i sone 5, 6 og 7 og med 5.000 kr/foretak i
de laveste AK-sonene.
– Tilskuddet på små og mellomstore bruk øker med 1.300 kr/ku for 6 til 23 kyr, og
satsen reduseres med 1068 kroner/ku for 24 til 50 kyr.
-Utmarksbeitetilskuddet økes med 400 kr/dyr.
– Det generelle beitetilskuddet økes med 150 kr/dyr.
– Satsene og tak for tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 6 prosent.
– Arealtilskudd for grovfôr økes med fra 20 til 40 kr/dekar, mest i de høyeste sonene.
– Satsene for distriktstilskudd kjøtt øker med 0,50 kr/kg i sone 4 og 1,00 kr/kg i sone
5.
Korn
Jordbruket krever en økning på 20 øre/kg for mathvete, mens det kreves en økning på 10 øre/kg for bygg, havre og fôrhvete.
Prisnedskringen økes med 10 øre/kg.
Det kreves et arealtilskudd på 100 kr/dek ekstra for hvete og proteinvekster.
Arealtilskuddet i sone 2 og 3 kreves økt med 60 kr/dek. I sone 4 krever de en økning på 80 kr/dek, mens i sone 5-7 kreves en økning på 100 kr/dek.
Kilde: Norges Bondelag
