Kommentar
Dagens jordbruksavtale med ei ramme på 10,9 milliarder og en beregnet inntektsvekst fra 2022 til 2023 på 64 000 kroner pr. årsverk er sannsynligvis den beste jordbruksavtalen på 40 år. Likevel er det forståelig at noen bønder er misfornøyde i kveld, behovet for kostnadskompensasjon og inntektsløft er enormt. Men å si nei til denne avtalen var umulig for faglaga, det ville ikke blitt forstått blant vanlige folk.
For 2022 er avtalen i økonomisk ramme bedre enn jordbrukets krav, sjøl om mange er fortvilet over at kompensasjonen for de ekstreme gjødselprisene blir utbetalt som arealtilskudd. Når det gjelder 2023 er det i dag umulig å si hvordan kostnadene utvikler seg, men det er avtalt at bønder i gjennomsnitt skal få en inntektsøkning på 64 000 kroner. Det vil være utgangspunktet for eventuelle tilleggsforhandlinger eller kompensasjon i neste års jordbruksoppgjør.
De som kanskje har aller størst grunn til å være fornøyd med dagens avtale er de som bruker mye kraftfôr, så vidt jeg forstår avtalen tar staten mesteparten av risikoen for økte priser på råvarer internasjonalt. Litt mer tvilsom er setningen om at “Partene kan møtes høsten 2022 for en ny vurdering av om det er nødvendig å nedjustere kompensasjonen for gjødselpriser”
Den enorme kostnadsveksten gjør at det er vanskelig å sammenligne denne avtalen med tidligere avtaler, men 40 000 kroner i inntektsøkning utover det andre grupper er beregnet å få, må vi sannsynligvis tilbake til tidlig 80- tall for å finne. Samtidig må de neste avtalene bli betydelig bedre hvis lovnadene fra Hurdalsplattformen og påfølgende stortingsvedtak om å tette inntektsgapet skal innfris. Neste år vil det forhåpentligvis også forhandles på et nytt og bedre tallgrunnlag.
