Her er de viktigste endringene i den jordbruksavtalen som ble undertegnet idag.
Ekstra utbetaling i 2022
Utbetalingen skjer i september basert på søknadsrundene oktober 2021
og mars 2022. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.
Les mer om ekstrautbetalingen her
Partene er enige om å midlertidig suspendere taket for utbetaling av husdyrtilskudd per foretak for denne ekstra utbetalingen.
Målpriser
Markedsordningen for korn
Partene er enige om at det i en situasjon med unormalt høye priser på korn og kraftfôrråvarer internasjonalt er behov for å gjøre midlertidige endringer i markedsordningen for korn. Det er ikke mulig å se for seg at årets jordbruksoppgjør skal legge opp til at kornprisen i Norge, etter prisnedskriving, skal være lavere enn priser for importert korn levert til Norge.
Over tid er det grunn til å forvente at internasjonale priser vil finne et nytt normalnivå som er lavere enn i dag, og lavere enn norsk kornpris. Tiltak satt inn i denne ekstraordinære situasjonen må derfor være midlertidige. Det er særlig viktig at ikke norsk landbruks konkurransekraft svekkes som følge av videreføring av ekstraordinære tiltak, etter at markedene finner sitt nye normalnivå.
For å sikre gjennomføring, forutsigbarhet og at internasjonale forpliktelser opprettholdes, mener partene at det er viktig at det i størst mulig grad gjøres tilpasninger i etablerte systemer. Partene er derfor enige om en løsning der prisnedskrivingstilskuddet for korn blir videreført og økt tilsvarende økning i prisen for fôrkorn, samt at prisnedskriving også vil kunne benyttes for importert karbohydratråvare. Partene er videre enige om at endringen i markedsordningen for korn skal sikre at råvarekostnadene for karbohydratråvare til kraftfôr ikke skal endres som følge av endrede målpriser på korn, eller ustabile priser på karbohydratråvarer internasjonalt. Endringene skal heller ikke medføre at
importert proteinråvare blir mer attraktiv som energiråvare i kraftfôr. Løsningen er fleksibel, prisnedskrivingen for importert vare går mot null og erstattes av en tollsats innenfor de auksjonerte tollkvotene dersom internasjonale priser faller. Prisnedskrivingssatsen øker med økende verdensmarkedspris.
Partene er enige om at prisnedskrivingstilskuddet fortsatt skal gjelde for matkorn. Partene vurderer at de ekstraordinære høye prisene for matkorn på verdensmarkedet gir norsk matmel og bakeindustri en styrket konkurransesituasjon ift. importere produkter, og er derfor enige om at matkorntilskuddet midlertidig settes til null fra 1. juli 2022. Partene erkjenner at matmelindustrien får økt råvarepris tilsvarende bortfall av matkorntilskuddet fra 1. juli 2022 fram til det norske kornet blir tatt i bruk ca. 1. oktober. Partene mener at aktørene bør kunne hente ut dette i økte priser i markedet.
Areal og kulturlandskapstilskudd for 2023
Kulturlandskapstilskuddet på alt areal øker med 50 kr/dekar til 265 kr/dek
Arealtilskudd grønt
Husdyr
Driftstilskudd
Husdyrtilskudd
Beitetilskudd
Kvalitetstilskudd
Distriktstilskudd
Grønt
Avløsertilskudd
Økologisk jordbruk
Kvoteordningen for melk
Partene er enige om at det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå kvoteordningen for melk. Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. Det er ingen krav til hvordan foretak som disponerer flere kvoter skal organisere seg. Andelen kvote som er bortdisponert har vært
om lag konstant siden 2012.
Arbeidsgruppen skal:
− Kartlegge følgende:
− Utviklingen i produksjon på flere kvoter.
− Ulike måter å organisere produksjon på flere kvoter (disponering) innenfor dagens kvoteregelverk.
− Beskrive og vurdere følgende:
− Tiltak som kan bidra til å redusere prisnivået på kvoter.
− Tiltak som kan øke andelen eide kvoter.
− Redusert kvotetak.
− Vurdere konsekvenser for den aktive melkeprodusenten av ulike tiltak.
− Vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike tiltak.
− Vurdere forvaltningsmessige og rettslige konsekvenser av ulike tiltak.
Arbeidsgruppen skal bestå av medlemmer fra partene og andre relevante aktører, og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat. Arbeidsgruppen kan hente inn kompetanse fra andre relevante aktører/personer ved behov.
