Ku og sau på beite
Foto: Berit Keilen / Scanpix

Sammenligning av utslipp av metan og CO²

9. september 2019

Etter at klimagassregnskapet for jordbruket ble lagt fram har det vært en debatt om hvordan man regner effekten av metan sammenlignet med CO². Landbruk24 har utfordret Marianne Tronstad Lund hos Cicero til å forklare dette på en så enkel måte som mulig.

Les også: Kutt i metanutslipp har en sterkt nedkjølende effekt.
Jordbrukets klimagassutslipp

Marianne Tronstad Lund
Foto: Cicero

 

Marianne Tronstad Lund forsker på atmosfære- og klimamodellering, kortlevde klimapådrivere og drivhusgasser, klimaeffekten av utslipp i transportsektoren, biodrivstoff, bruk av utslippsvektfaktorer, skog og klima.

 

Drøvtyggere er en betydelig kilde til utslipp av metan (CH4), en viktig drivhusgass. Per molekyl i atmosfæren har metan en sterkere global oppvarmingseffekt enn CO2. Metan og CO2 har imidlertid veldig ulik levetid i atmosfæren. CO2 har lang responstid og hopes dermed opp i klimasystemet, mens metan brytes ned med en tidsskala på omtrent 12 år. Dette påvirker klimaeffekten over tid og er en viktig faktor når man skal sammenligne gassenes klimaeffekt i form av såkalte CO2-ekvivalenter.

Beregning av CO2-ekvivalente utslipp skjer som oftest ved at utslippet multipliseres med Global Warming Potential (GWP), en såkalt utslippsvektfaktor. GWP verdien angir akkumulert oppvarmingseffekt for 1 tonn av en gass over en gitt tidsperiode sammenlignet med den akkumulerte effekten av 1 tonn CO2. På en 100 års tidshorisont er GWP for metan 28; det vil si at 1 tonn metan er ekvivalent med 28 tonn CO2. Dersom man bruker en tidshorisont på 20 år, er 1 tonn metan ekvivalent på 84 tonn CO2. Den høyere verdien reflekterer den sterke oppvarmingseffekt som metan har på kort sikt på grunn av sin korte levetid.

Verken GWP100 eller GWP20 klarer imidlertid å fullt ut ta hensyn til den veldig ulike oppførselen til de to ulike gassene over tid. Dette er anerkjent blant forskerne, på samme måte som det er anerkjent at det ikke finnes én enkelt, riktig metode for å plassere utslipp av ulike gasser på en felles skala; ulike metoder har sine fordeler, svakheter og implisitte verdivalg. Hvilken metode som bør velges avhenger av kontekst og formålet.

For å bedre fange metans kortlivede oppførsel har en ny bruk av GWP, kalt GWP*, nylig blitt introdusert. Det er viktig å bemerke at GWP* ikke er en ny utslippsvektfaktor, men en ny måte å bruke den konvensjonelle GWP på. GWP* ser på endringen i utslipp av metan over tid, sammenlignet med et engangsutslipp av CO2, og reflekterer derfor bedre metans faktiske effekt på global bakketemperatur. Dette kan illustreres ved følgende:

  • Økende metanutslipp gir betydelig oppvarming, men bare mens denne økningen skjer. Konstante metanutslipp forårsaker lite eller ingen ytterligere oppvarming. Fallende metanutslipp gir en avkjølende effekt.
  • Konvensjonell GWP gir høye CO2-ekvivalente utslipp i alle disse tre tilfellene. GWP* derimot gir høye CO2-ekvivalenter kun i det første tilfellet, mens konstante metanutslipp er ekvivalent med 0 tonn CO2 og fallende metanutslipp er ekvivalent med negative CO2

Det kan altså være misledende å bruke konvensjonell GWP med metanutslipp, særlig dersom disse er fallende. Dette er fordi betydningen (i form av effekt på temperatur) av akkumulerte metanutslipp overvurderes, mens betydningen av fallende utslipp undervurderes. Men det er viktig å understreke at verken GWP eller GWP* gir grunnlag for å la være å redusere metan. Utslippsvektfaktorer er heller ikke designet for å definere mål og politikk – de er verktøy for evaluering og implementering av politikken.

Mindre metan betyr mindre oppvarming, særlig på kort sikt. Jordbrukssektoren generelt, og husdyrhold spesielt, utgjør et betydelig bidrag til global oppvarming. Skal vi klare Parisavtalens ambisiøse mål må utslippene reduseres i denne sektoren som i alle andre sektorer.