Thomas Cottis høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, representerte Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket. Han var ikke med på merknaden fra Landbruks- og matdepartementet og Bondelaget om virkningen av metan.
Les også: Jordbrukets klimagassutslipp
Sammenligning av utslipp av metan og CO²
Landbruk24 har intervjuet Cottis om hans syn på virkningen av metan sammenlignet med CO².
Hvilken metode mener du er best egnet til å måle virkningen av metan?
Den beste måten å måle klimaeffekten av metan på er å måle det totale varmepådrivet av 1 kg metan. Det er det som er gjort i denne figuren. I figuren er også varmepådrivet av 1 kg CO2 tatt med. Varmepådrivet er målt for 100 år:
Der skriver han blant annet at.”GWP*-metoden til Allen med flere, viser at det å kutte et metanutslipp med 1 kg, det har samme kjølende effekt på verden som å hente 2800 kg CO2 ut fra atmosfæren.”
Er den forskningen som sier at å kutte 1 kg metan har samme kjølende effekt som å ta 2 800 kg CO2 ut av atmosfæren anerkjent blant klimaforskere?
Ja, dette er det man får når man bruker den nye metoden GWP* for et kutt i utslipp av metan. GWP* er en formel som ikke så veldig forskjellig fra den som brukes av IPCC og Norge i dag, nemlig GWP100. Klimaforsker Jan Fuglestvedt ved Cicero har vært med Myles Allen ved Unviersitet i Oxford med flere og utviklet GWP*.
Hvis det siste er riktig, så vil jo den logiske konsekvens være at på kort sikt så vil det desidert beste klimatiltaket være å redusere utslipp av metan.
Det er korrekt. Vi må selvfølgelig ha fullt fokus på å kutte de enorme utslippene av CO2, men for alle som forstår hvor viktig det er å hindre at den globale oppvarmingen går over 2 grader – og hvor vanskelig det er å få det til, så er det åpenbart at det har stor verdi å redusere utslippene av metan.
I figuren nedenfor ser vi hva som er hovedkildene til menneskeskapte metanutslipp. Det er vel så viktig å redusere metan fra olje, kull og gass som fra jordbruket.
Og den enkleste måten å redusere metanutslipp på er jo å redusere antall drøvtyggere?
Det å redusere antall drøvtyggere er en av de enkleste måtene å redusere metanutslippene på, ja. Dersom dette gjøres som et resultat av at mennesker i verdens rike og middelklasse land reduserer sitt kjøttforbruk vil det både gi en kjølende effekt på kloden og det gir jordbruket muligheten til å produsere mer mat på de samme arealene. Et areal som både kan brukes til fôrvekster og matvekster gir om lag 10 ganger så mye matenergi når det dyrkes matvekster enn når det dyrkes fôrvekster.
Hvilke konsekvenser vil dette få for det grasbaserte husdyrholdet i Norge og verden forøvrig?
I Norge sies det at storfe og sau bare eter gras og beite. Sannheten er at kjøttproduksjon på storfe nå gjøres med om lag 50 prosent kraftfôr, og en snau halvpart av dette igjen er importert. Hvis kjøttforbruket reduseres kan klok landbrukspolitikk styre den gjenværende produksjonen over på de ekte grasarealene (de ca 5 mill dekar der det er vanskelig å dyrke annet) og til utmarksbeite.
Den samme tenkingen kan anvendes også i andre land.
