Regjeringa la i dag fram forslag til endringer i rovviltforvaltningen. Det foreslås å opprette ei ny rovviltklagenemnd, og det gjøres noen endringer i nødvergeparagrafen. I tillegg foreslås det å redusere tallet på forvaltningsregioner fra 8 til 6. Norges Bondelag er i mot flere av forslagene.
Rovviltklagenemnd
Proposisjonen omhandlar to lovendringsforslag. Det eine forslaget gjeld etablering av ei ny rovviltklagenemnd. Det er foreslått at ei ny rovviltklagenemnd skal handsame:
- klager på vedtak om kvoter for jakt på gaupe, lisensfelling og skadefelling av rovvilt
- klager på vedtak om skadefelling av enkeltdyr av rovvilt
- klager på vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt
- klager på vedtak etter tilskotsordningar i rovviltforvaltninga.
– Forslaget om ei rovviltklagenemnd er ei oppfølging av Granavoldenerklæringa, og eg er nøgd med at vi no legg fram fleire endringar i rovviltforvaltninga for Stortinget. Eg meiner desse endringane vil styrke forvaltninga og auke føreseielegheita for alle partar, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
-Ei rovviltklagenemd endrer ikke konfliktlinjene i rovdyrpolitikk så lenge det er uavklart hvordan bestandsmålene skal følges opp. Hvordan en slik rovviltklagenemnd i praksis skal fungere, står fremdeles ubesvart. Med dette forslaget vil konflikten finne nye arenaer utenfor de ordinære politiske kanalene, og gjøre den politiske drakampen enda mer intens, sier Erling Aas-Eng rovviltansvarlig i Norges Bondelag
-Dersom KLD alene skal utpeke medlemmene til en rovviltklagenemd, blir det ei nemnd uten et minimum av integritet, og vil svekke tilliten til rovviltforvaltningen. Det bør være innlysende at de må utnevnes av KLD, LMD og KMD. Rovvilttematikken er et høyst politisk område, og antallet rettssaker vil øke ved opprettelsen av ei slik nemnd. Den demokratiske forankringen av rovviltforvaltningen vil på sikt svekkes, frykter Aas-Eng.
Nødvergeparagrafen
Det andre forslaget gjeld endring av regelen om høve til å avlive vilt i naudverje til forsvar for bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Endringa er foreslått for å rette opp i ein feil og for å bringe føresegna i samsvar med Noregs internasjonale forpliktingar etter Bernkonvensjonen, samt ta inn praksis frå Høgsterett. Feilen gjeld at vilkåret om at avlivinga “må anses påkrevet” falt ut då føresegna vart flytta frå viltlova til naturmangfaldlova i 2009. ». For
det andre endres ordlyden fra «under direkte angrep» til «på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep».
-Brorparten av høringsinstansene går imot forslaget om at det skal inntas et vilkår om at rovvilt kun kan felles i nødverge når det «må anses påkrevd». I praksis reduserer dette adgangen til å bruke nødvergebestemmelsen, det innrømmer KLD selv, sier styremedlem i Norges Bondelag Erling Aas-Eng
Endringar i forvaltningsregionane
Regjeringa planlegg å redusere talet på forvaltningsregionar for rovvilt frå dagens åtte til seks, mellom anna på bakgrunn av regionreforma. Regjeringa legg opp til følgjande nye oppdeling:
- Region 1: Troms og Finnmark
- Region 2: Nordland
- Region 3: Møre og Romsdal og Trøndelag
- Region 4: Innlandet
- Region 5: Oslo, Viken og Vestfold og Telemark
- Region 6: Agder, Rogaland og Vestland
Regjeringa vil òg styrkje samarbeidet mellom forvaltningsregionane om forvaltningsplanar.
– Forslaget om å redusere antall rovviltregioner vil øke konfliktnivået og redusere forvaltningens legitimitet gjennom at avstanden mellom beslutningstagere i rovviltforvaltningen og berørte beitebrukere og lokalsamfunn øker, sier Aas-Eng.
Andre endringar
I dag har Miljødirektoratet rett til å gje uttale til rovviltnemndene sine forvaltningsplanar. Regjeringa vil gje Landbruksdirektoratet den same retten.
Kommunane har i dag ikkje høve til å klage på kvotevedtak fatta etter rovviltforskrifta. Regjeringa vil gje kommunane moglegheit til å klage på vedtak om kvote for skadefelling og lisensfelling av rovvilt, og kvote for kvotejakt på gaupe.
Regjeringa vil òg tillate to nye fellingsmetodar i samband med lisensfelling av jerv. Dei to verkemidla elektronisk overvaking av fangstbås og kunstig lys på åte har vore utprøvd i prøveprosjekt sidan 2015. Ei evaluering av prosjekta syner at verkemidla varetek velferda til dyra og kan gjere lisensfellinga meir effektiv.
-Vi stiller oss bak enkelte av forslagene. Blant annet om å forskriftsfeste adgangen til å bruke fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, og at elektronisk overvåkning av jervebås tillates på permanent basis. Bondelaget støtter videre forslaget om å gi Landbruksdirektoratet rett til å avgi uttalelse i forkant av vedtakelsen av de regionale forvaltningsplanene. Også forslaget om å endre rovviltforskriften § 18 slik at det fremgår at kommuner har klageadgang for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskriften, tiltredes, avslutter Erling Aas-Eng.
Les mer om høringsforslaget her
Forslaget om å dele rovvilt-Norge ved Stjørdalselva har departementet trukket tilbake
Kilder: Pressemelding fra Klima- og miljødepartementet, og Norges Bondelag
