Kommentar
Kravet som jordbruket i dag la fram, viser at faglaga har tatt innover seg den meget alvorlige situasjonen i norsk jordbruk. Totalsummen på kravet er høg, men nesten 2/3 av ramma er dekning av kostnader, i tillegg krever jordbruket et helt nødvendig inntektsløft.
De første reaksjonene både fra bønder og politikere viser at kravet blir godt mottatt, og oppfattes som rett medisin til ei næring i krise. Det aller mest avgjørende nå er at kravet om kostnadskompensasjon for 21 og 22 blir innfridd og utbetalt så fort som mulig. Det hjelper ikke med utsikter til en god inntektsvekst i 2023, hvis bonden går konkurs i år.
Nå er ballen spilt over til regjeringen, og ut i fra utviklingen de siste månedene og ikke minst løftene i Hurdalsplattformen bør ikke kravet komme som en overraskelse i regjeringskontorene. De er forhåpentligvis godt forberedt på å legge fram det mest avgjørende tilbudet i jordbruksoppgjørets historie. Hvis de ikke innfrir blir det et dramatisk fall i norsk matproduksjon, mens et godt tilbud vil gi bøndene trua på at de får oppleve den snuoperasjonen som Bjørn Gimming snakker om.
Prinsippet om at økte kostnader skal kompenseres har alltid ligget til grunn i jordbruksoppgjøret. Jordbrukets anslag for kostnadsutviklingen er i alle fall ikke for høgt, og det bør være en selvfølge at regjeringen godtar det. Forslaget om at Budsjettnemnda utarbeider en ny prognose for pris og inntektsutvikling 1. oktober gir en nødvendig sikkerhetsventil for begge parter.
Inntektsutvikling som andre grupper i kroner er et prinsipp som ble fastsatt i Stortingets behandling av den siste jordbruksmeldingen, og ble også fulgt opp av Solberg-regjeringen i fjorårets tilbud som ble vedtatt i Stortinget. Da er det en selvfølge at regjeringen følger opp det.
Da gjenstår det bare spørsmålet om hvor mye av inntektsgapet som skal tettes. Her krever jordbruket 100 000 kroner i tetting av gap. Her kan jordbruket vise til både Hurdalsplattformen og stortingsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet med intensjoner om at gapet skal tettes. Men utfordringen er at dagens tallmateriale ikke synliggjør det reelle inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Derfor blir dette punktet avgjort av politisk vilje i regjeringen og faglagenes evne og styrke til å stå hardt på kravet.
Jordbruket har aldri hatt bedre kort på hånden i inngangen til jordbruksforhandlingene, med en matvarekrise under oppseiling og en meget jordbruksvennlig sammensetning av Stortinget. Det er nesten utenkelig å se for seg at dette ender i et brudd, som vil føre til at regjeringen må gå til Høyre for å få støtte for sitt tilbud.