Foto: Marit Hommedal / NTB
Foto: Marit Hommedal / NTB

Lokale bondelag med felles uttalelse til Grytten-rapporten

3. november 2022

I dag har medlemmer i 24 lokallag i Norges Bondelag lansert en felles høringsuttalelse til Grytten-utvalgets rapport. Det er en usedvanlig grundig uttalelse, som tar for seg rapporten punkt for punkt. Hovedkravet er at alle aktive bruk som mottar produksjonstilskudd må regnes med, og at all kapital må forrentes, når man skal beregne jordbruksinntekta.

Uttalelsen som er lagt ut på Facebook-sidene til Sandnes Bondelag. er generelt kritisk til mye i rapporten fra Grytten-utvalget. Men de understreker at det viktigste er å lete etter løsninger og muligheter. 

I innledningen skriver de blant annet: I denne høringsuttalen problematiseres påstander eller metodikk som vi vurderer som faglig svakt. Det viktigste har likevel vært å lete etter løsninger og muligheter som utvalgsrapporten åpner for. Rapporten vil bli brukt politisk. Spørsmålet er hvordan. Det er nå avgjørende at jordbruket selv viser til muligheter gitt i utvalgsrapporten om hvordan oppnå jamstilling basert på rette tall.

Her er utdrag av konklusjonen i uttalelsen:

For å sikre fremtidens matproduksjon må det nye tallgrunnlaget gjøres i stand til å måle på nivå. Følgende punkter må tas inn:

-Det er avgjørende at alle matprodusenter/mottakere av produksjonstilskudd må være representert i medianen som viser næringens lønnsomhet.

-En forutsetning for å bruke hybridmodellen er at effektivitetsakkorden tas bort, og at alle bruk som mottar produksjonstilskudd er med i beregning av næringens vederlag til arbeid. Kapitalen må i tillegg spesifisere og forrentes.

-Alle som mottar produksjonstilskudd, må anses som aktive gårdbrukere iberegning av næringas lønnsomhet.

-Bonden trenger rammevilkår til inndekning av kapital for å forrente fremtidige investeringer, vedlikehold, og pålagte investeringer. VAEK (Vederlag til arbeid og egenkapital) hensyntar ikke dette og resultatmålet må erstattes med vederlag for arbeid i tillegg til kapital. Uten dette kan ikke jordbrukspolitiske målsetninger oppfylles.

-Staten anerkjenner at binding av kapital innebærer risiko. Vi viser blant annet til parallellen med NVE i forhold til bondens finansielle risiko.

Konklusjonen i rapporten om at det er for lav lønnsomhet til å forsvare både arbeid og kapital må følges opp med tiltak. Dette må gjøres i tråd med jordbrukets politiske bestilling, og gjeldende politikk med små og store bruk i hele landet. Hybridmodellen legger opp til å vedta fremfor å beregne lønnsomhet i jordbruket. Modellen kan derfor ikke brukes i nåværende form.Bredden av norsk jordbruk, også mindre deltidsbruk, må være representert i lønnsomhetskalkyler og måling av inntekt. All kapital, medregnet risiko, må ha inndekning. Rapporten etterlater et klart inntrykk av at investeringer i jordbruket ikke er rasjonelle. En titt på standarden i annet næringsliv forteller oss at bonden er underinvestert.

Arbeidet er gjort i dialog mellom medlemmer i:
Hustad bondelag, Molde bondelag, Skogn bondelag, Beitstad bondelag, Verdal bondelag, Lesja og Lesjaskog bondelag, Åsen bondelag, Olden bondelag, Bygland bondelag, Gjesdal bondelag, Lunde og Flåbygd bondelag, Fyresdal bondelag, Sandnes bondelag, Lom bondelag, Ørland bondelag, Torpa bondelag, Ytterøy bondelag, Ørsta bondelag, Inderøy bondelag, Ekne bondelag, Time Bondelag, Lånke bondelag, Eidsdal og Norddal bondelag, Sparbu bondelag.

Les også: Grytten for amatører