I dag legger Grytten-utvalget fram sin rapport. De anbefaler å inntekts- og kostnadsføre jord- og kvoteleie, samt å kostnadsføre innleid arbeidskraft. Flertallet avviser å skille ut avkastning på egenkapital i inntektsberegningen.
Rapporten sendes nå på en 3 måneders høring, med høringsfrist 16. januar.
Du kan følge pressekonferansen direkte her
Her kan du lese hele rapporten.
Utdrag fra sammendraget av rapporten.
Totalkalkyle for det aktive jordbruket
Til bruk i jordbruksforhandlingene foreslår utvalget endringer i Totalkalkylen for å gi bedre uttrykk for inntektene og kostnadene for de aktive jordbruksbedriftene. Utvalget foreslår å beregne Totalkalkylen etter vanlige regnskapsprinsipper, og bruke resultatbegrepene «driftsresultat» og «årsresultat før skatt.» Utvalget foreslår: (1) å
beregne kapitalslitet etter historisk kostnad og benytte nominell rente på gjeld, (2) å inntekts- og kostnadsføre leie av jord- og melkekvote og redusere kapitalen til det aktive jordbruket og (3) å kostnadsføre innleid arbeidskraft og redusere arbeidsforbruket tilsvarende. Utvalget mener det bør vurderes å utarbeide relevant statistikk for leie av melkekvoter for bruk i Totalkalkylen
Resultatmålet – avkastning til arbeid og kapital
Driftsoverskuddet i et jordbruksforetak er resultat av et samspill mellom arbeid og kapital. Over lang tid er arbeidsinnsats erstattet med kapital. Avkastning til kapitalen i jordbruket – enten det dreier seg om avskrivbare eller ikke avskrivbare driftsmidler – kan både komme fra årlig løpende overskudd fra driften, og fra eventuell gevinst eller tap ved realisasjon av eiendom og løsøre. Det er mange ulike metoder for å vurdere den samlede kapitalen i et foretak. Det er utvalgets vurdering at bokført kapital er det som er praktisk tilgjengelig som verdianslag, men understreker at bokført kapital ikke dermed representerer den «riktige» verdien av jordbrukets kapital.
Driftsoverskuddet må gi avkastning til både arbeid og kapital. Utvalget illustrerer at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gir markedsmessig avkastning til begge deler. Bøndenes investeringsmotiver varierer antakelig mye, slik avkastningen på arbeid og kapital gjør. Investeringer på større bruk der næringsinntekten utgjør en stor andel av inntektsgrunnlaget, er trolig i større grad rent bedriftsøkonomisk motivert enn investeringer på mindre bruk der avkastningen har mindre betydning for den samlede husholdningsinntekten. Investeringer og drift kan imidlertid gi andre former for nytte eller verdi for husholdningen enn løpende regnskapsmessig avkastning. Å anslå et avkastningskrav basert på en bedriftsøkonomisk alternativverdibetraktning har begrenset relevans for disse delene av næringen. Det gjelder for både arbeid og kapital.
Utvalgets flertall mener at jordbruksdriftens Årsresultat før skatt tilsvarende Vederlag til arbeid og egenkapital, er det relevante resultatmålet fra jordbruksdrift, fordi både avkastningen til arbeid og kapital er inntekt. Det følger av den grunnleggende forskjellen mellom å være næringsdrivende og lønnsmottaker. Hvordan den enkelte jordbrukshusholdning velger å fordele denne avkastningen mellom arbeidet og egenkapitalen har ingen betydning for den samlede inntekten til en jordbruksbedrift. Utvalget mener prinsipielt at eventuell gevinst ved realisasjon er en del av den samlede avkastningen, men at det ikke er praktisk mulig å tallfeste dette i en modell for inntektssammenligning med lønnsmottakerne. Utvalgets flertall viser videre til at timetallet per årsverk er et forhandlingsspørsmål
Utvalgets medlem Bjørgen mener at for å komme fram til et bedre resultatmål som enklere kan sammenlignes med andre grupper/lønnstagere er det nødvendig å beregne en kostnad også med egenkapitalen, ikke bare den lånte kapitalen. Dette er viktig da denne kapitalen har en alternativverdi. Bjørgen mener videre at jordbrukets kostnader ved pensjonssparing, samt effekt av dagens pensjonsordninger for jordbrukere burde blitt beregnet, og at timetallet per årsverk må beregnes på samme måte som for turnusansatte.
Forslag til inntektsberegning
Utvalgets arbeid har gitt omfattende ny dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling. Oppsummert er hovedpunkter i utvalgets forslag:
– Modifisere Totalkalkylen til å bli mer i tråd med standard regnskapsoppsett og gi et bedre utrykk for aktive bønders inntekter.
– Benytte årsresultatet før skatt som det relevante resultatmålet og ikke skille mellom resultatets vederlag til arbeid og egenkapital.
– Benytte gårdsregnskap (skattedata) for å gi uttrykk for variasjon i utnytting av inntektsmulighetene i næringen. Samtidig kan skattedata på grunn av sitt store omfang også gi en pekepinn på inntektsnivå i ulike produksjoner.
– «Hybridmodellen» som kombinerer en modifisert Totalkalkyle med skattedata som grunnlag for nivåsammenligning.
Les også
Du kan ikke vedta hva bonden skal tjene.
Bondelaget skuffet over inntektsrapporten
Hoff: -Fortsatt stø kurs.
En enslig svale i Grytten-utvalget
Saken oppdateres utover dagen og i dagene, ukene og månedene som kommer.
