Håvard Bjørgen, bonde og ansatt i Yara er den eneste i Grytten- utvalget som går inn for å skille vederlag til arbeid og egenkapital. Dette var av mange regnet som hovedspørsmålet utvalget skulle ta stilling til. Han har skrevet en merknad der han gjør rede for sitt syn.
Bjørgen skriver følgende i sin merknad:
Flertallet av utvalget legger for lite vekt på at jordbruket har hatt en sterk effektivitetsutvikling de siste åra. Betingelsen for dette har vært at arbeidsinnsats er erstattet av kapital. I sum for næringa er ikke denne kapitaløkningen dramatisk, men for enkeltbruk er «vanlige» investeringer i dag meget store, og betinger økt bruk av egenkapital i finansieringa, Dette er en betydelig kostnad, eller tapt alternativinntekt. Økende andel av egenkapitalfinansiering av norsk matvareproduksjon gjør at dagens resultatmål med avkastning til arbeid og egenkapital gir et misvisende bilde av lønnsomheten i norsk jordbruk.
For å komme fram til et bedre resultatmål som enklere kan sammenlignes med andre grupper/lønnstagere er det derfor nødvendig å beregne en kostnad også med egenkapitalen, ikke bare den lånte kapitalen. Dette er viktig da denne kapitalen har en alternativverdi.
Avkastningen kan beregnes vha. vanlige økonomiske modeller basert på belåningsgrad, alternativverdi, risiko, rentenivå osv. Staten har til sammenligning mange ulike modeller for å beregne støttenivå til næringer som løser samfunnsoppdrag.
En samla kapitalkostnad i norsk jordbruk er viktig faktor for å uttrykke den reelle lønnsomheten i næringa, noe som gjøres i mange næringer og i mange land. Utviklingen i fordelingen mellom kostnadene til arbeid og kapital (utenom kapitalslit) er viktig politisk informasjon ved utforming av jordbrukspolitikk og virkemidler. Denne beregna kostnaden må synliggjøres i jordbrukets rammeoppsett ved jordbruksforhandlingene.
For å beregne utslag av dette er en avhengig av en videreføring av referansebrukene basert på verdier og gjeldsgrad. Dersom antall referansebruk økes i omfang kan en beregnet egenkapitalgodtgjøring vise utslagene av jordbruksavtalen mellom produksjoner og bruksstørrelser.
En framskrivning av kapitalbruken i jordbruket basert på historiske tall, og en videreføring av inntektsutvikling vil forutsette at egenkapitalen øker ytterligere. Gjeldende resultatmål vil da bli mer og mer i utakt med vederlag for den arbeidsinnsatsen bonden setter inn.
Et premiss for vurderingene og konklusjonene i rapporten bygger på en sterk antagelse om at mange i jordbruksnæringa ikke har som formål å drive bedriftsøkonomisk optimalt, der investeringsbeslutninger og valg i drifta ikke har som formål å optimalisere resultatet. Dette er nok til dels riktig for en liten gruppe i næringa. På den annen side er deler av jordbruket underfinansiert mhp. HMS, kommende dyrevelferdskrav, grøfting, tørkeanlegg, miljøforbedringer osv. I tillegg er det mange som utnytter eldre investeringer meget godt og som bidrar til å holde kostnadene langt lavere enn det som ville vært en vanlig investeringstakt, og det vi ser i andre næringer/bransjer. Jordbruksbedrifter med eventuelle tilpasninger som i stor grad avviker fra bedriftsøkonomiske driftsmål, bør følges opp av skatteetaten
En forventning om 100 % bedriftsøkonomisk tilpasning på alle bruk vil dessuten gå på akkord med jordbrukspolitiske ambisjoner om blant annet velpleid kulturlandskap, levende bygder, variert bruksstruktur og matberedskap. Dette er et forhold som burde vært drøftet nærmere i rapporten.
Rapporten beskriver overproduksjon som følge av en eventuell økning i lønnsomheten i jordbruket som en stor utfordring. Regjeringserklæringen går inn for vesentlig større sjølforsyning i Norge, noe som treffer godt i forhold til verdensbildet vi ser pr. tiden og framover. Utvalget burde vurdert økt sjølforsyning i diskusjonene og konklusjonene omkring farene med overproduksjon. Regjeringserklæringen legger også sterkere jordbrukspolitiske virkemidler til grunn, som blant annet sterkere strukturelementer. Dette i kombinasjon med gode markeds- og produksjonsregulerende tiltak vil kunne redusere overproduksjonsutfordringen.
Modifisert totalkalkyle må beregnes basert på et timetall i årsverk på samme måte som det beregnes for turnusansatte. Øvrige beregninger basert på årsverk i rapporten må også baseres på tilsvarende timetall. Jordbrukerens kostnader med pensjonssparing, samt effekt av dagens ordninger for jordbrukere burde blitt beregnet av utvalget. Opparbeidelse av pensjonsrettigheter er en viktig faktor når man skal sammenligne inntektsnivå mellom andre grupper som har pensjonsopptjening som følge av lønn.
Kilde: Rapporten fra inntekstutvalget s 103 og 104
