Regjeringen la i dag fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. De fleste endringene for landbruket er allerede kjent, det nye er at jordbruksfradraget øker.
Kompensasjon for kostnadsøkning på gjødsel og byggematerialer: 754 millioner.
Ekstra investeringsstøtte: 200 millioner.
Her er det som står om dette i budsjettforslaget under Landbruks- og matdepartementet:
Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslår regjeringen en økning av rammen til investeringstilskudd på 200 mill. kroner, til 879,5 mill. kroner. Økningen skal blant annet gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet.
Mens det i den generelle omtalen av endringer står følgende:
Økningen vil blant annet gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp kravet om løsdrift for all storfeproduksjon i 2034
Skog og klima: 20 millioner.
Mattilsynet: 20 millioner.
Elavgift
Redusert elavgift med 8 øre i jan-mars og 1,3 øre resten av året.
Jordbruksfradraget
Det inntektsuavhengige fradraget økes fra 90 000 til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 90 400 til 195 000 kroner.
Fradrag for kontingent til faglaga
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. skal dobles innen to år og foreslås økt med 50 prosent til 5 800 kroner i budsjettet for 2022. Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. gis for kontingent til arbeidstakerorganisasjoner og Norges Fiskarlag, og for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon. Sistnevnte gjelder blant annet kontingent til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
CO2- avgifter
Dieselavgifta økes som foreslått av Solberg-regjeringen med 47 øre pr. liter
Det blir innført CO2- avgift for veksthusnæringen, 10 prosent i 2022, skal trappes opp til 100 prosent i 2026.
Landbruket en bærebjelke
-Det blir drive næringsmessig landbruk i så godt som samtlege av landets kommunar. Landbruket er såleis ein berebjelke også for anna næringsverksemd og busetjing i distrikts-Noreg, seier landbruks- og matminister Sandra Borch.
– Vi har eit ambisiøst mål om betre inntekter i jordbruket. Dette er viktig for at vi også i framtida skal ha eit landbruk i heile landet, seier Sandra Borch (Sp).
– Regjeringa viI føre ein rettferdig klimapolitikk, som kutter utslepp, og skaper arbeidsplassar. Klimagassutsleppa frå landbruket skal reduserast, og opptaket av karbon skal aukast. I Hurdalsplattforma er målet å kutte norske utslepp med 55 prosent mot 2030 samanlikna med 1990. For å nå dette målet,vil regjeringa styrke naturen sin eigen evne til å fange og lagre klimagassar, seier landbruks- og matminister Sandra Borch.
– Ein aktiv skogpolitikk er den mest jordnære, det enklaste og rimelegaste biddraget til klimaløysinga vi har. Skog som veks tek opp CO2, og dess meir skogen veks, dess meir CO2 tek han opp. Aktiv skogskjøtsel med hogst, planting, gjødsling og ungskogspleie gir derfor ein stor klimavinst, samstundes som det gir arbeidsplassar i distrikts-Noreg, seier Borch.
– Gode avvegingar mellom aktivitet og miljøomsyn, mellom bruk og vern må stå sentralt i ein berekraftig skogpolitikk, seier landbruks- og matminister Sandra Borch.
-En god start.
– Dette er en god start mot en ny retning for landbruket, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, om regjeringas forslag til justeringer i statsbudsjettet.
NIBIO har beregnet at behovet for investeringsstøtte som følge av Stortingets krav til løsdrift fra 2034 er på 18-23 milliarder kroner.
– Derfor mener vi at investeringspakken burde vært høyere enn det som nå er foreslått. Nå blir det viktig å forsterke og fortsette dette løpet de neste årene, sier Gimming.
– Økt effekt av jordbruksfradraget bidrar til økt inntektsvekst allerede nå for flere bønder, sier Gimming.
CO2-avgift
Regjeringen vil ikke trekke tilbake Solberg-regjeringens forslag om å innføre CO2-avgift på veksthus, men starter med kun 10 prosent sats i 2022. Avgiften trappes videre opp mot 100 prosent i 2026.
– Dette er bedre enn hva Solbergregjeringen la opp til. Men likevel vil jeg uttrykke stor bekymring for veksthusprodusentnæringen som for tiden opplever en stor kostnadsøkning på energi. Og dette kan gå ut over produksjonen av norske veksthusgrønnsaker, sier nestleder i Norges Bondelag Egil Christopher Hoen.
I tilleggsproposisjonen framkommer det at den varslede økningen på CO2-avgiften på 28 prosent står fast. Ifølge Bondelagets beregninger kan dette innebære en økt kostnad på om lag 50 millioner kroner for landbruksdieselen alene. Regjeringens gulrot til bilistene om en lavere veibruksavgift vil ikke komme bonden til gode da landbruksdieselen ikke er ilagt en slik avgift.
– Denne økte utgiften må kompenseres i jordbruksoppgjøret til våren, sier Hoen.
-Tydelige signaler om økt lønnsomhet.
-Den nye regjeringen har gitt tydelige signaler om økt lønnsomhet og en retningsendring i norsk jordbruk og vi er godt fornøyde med at den allerede i denne tilleggsproposisjonen gir et signal om at den mener alvor, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff.
-Det er selvsagt begrenset hvor mye den nye regjeringen kan endre på det statsbudsjettet som ble fremlagt av Solberg-regjeringen. I lys av dette må vi si oss fornøyde med at norsk jordbruk og matproduksjon har blitt lyttet til av den nye regjeringen og vi ser fram mot fortsatt god dialog med den nye regjeringen, sier Hoff.
Kilder: LMD,Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget
