I dag la næringskomiteen fram sin innstilling til jordbruksavtalen. Det mest oppsiktsvekkende er mangelen på flertallsmerknader. Det store rød-grønne flertallet på Stortinget har nesten ingen felles merknader. Derimot har komiteen bortsett fra regjeringspartiene samlet seg om en merknad om sjølforsyning.
Her er et utvalg av merknader fra komiteen:
Inntekt
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at næringsutøvere i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hvor regjeringen skal levere en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel. Dette medlem forventer at dette følges opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til behandlingen av Innst. 148 S (2021–2022) hvor komiteens flertall ga uttrykk for følgende:
«Flertallet er enig om at målet om å tette inntektsgap og øke selvforsyning skal være førende prinsipper i jordbrukspolitikken og i utforming av statens forhandlingsgrunnlag for jordbruksoppgjørene.»
Disse medlemmer viser til at partene under krevende omstendigheter har startet arbeidet med å tette inntektsgapet. Disse medlemmer forventer at dette arbeidet videreføres i neste års jordbruksoppgjør og med høyere takt. Målet må være å tette inntektsgapet i løpet av få år.
Sjølforsyning
-Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, meiner det er eit stort potensiale for å auke norsk sjølvforsyning gjennom vriding av produksjonen i landbruket over mot meir grønt og korn, sam å stimulere til auka bruk av beite- og utmarksressursar og andre verkemiddel for å kutte i bruk av soya og andre utanlandske forråvarer med høge klimaavtrykk. Fleirtalet forventar at ei slik kursendring blir tydeleg signalisert, slik at norsk landbruk allereie no kan starte nødvendig omlegging.
Klima
-Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne syner til at organisasjonane i landbruket i 2019 signerte ein klimaavtale med regjeringa om at landbruket skal ta sin nødvendige del av norske klimakutt fram mot 2030. Året etter, i 2020, la faglaga i landbruket fram «Landbrukets klimaplan» bygd på denne avtalen. Desse medlemene meiner det er nødvendig med ei evaluering av oppfølginga av klimaavtalen og landbrukets klimaplan fram mot neste landbruksoppgjer, og å vurdere kritisk om virkemiddel, tiltak og ambisjonsnivå er tilstrekkeleg sett i lys av både resultat av avtalen så langt, og ny kunnskap om alvorsgraden og tempoet i dei globale klimaendringane.
Toll
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at WTO-avtalen åpner for å veksle mellom krone- og prosenttoll, alt etter hva som gir best beskyttelse. Norge har i stor grad brukt kronetoll. Disse medlemmer viser til at tollsatsene ikke er blitt oppjustert i forhold til inflasjon eller økt differanse mellom norske og utenlandske produkter, og derfor er tollvernet gradvis blitt svekket. Disse medlemmer mener derfor at det bør veksles til prosenttoll for alle varelinjer hvor det vil gi sterkere beskyttelse enn ved kronetoll.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen der regjeringen slår fast at importvernet for norsk jordbruk skal sikres, blant annet gjennom valg mellom prosent- og kronetoll.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at toll ikke er forhandlingstema i jordbruksoppgjøret, men at partene understreker viktigheten av et velfungerende tollvern og peker på handlingsrommet innenfor WTO-avtalen.
Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet, og fremme forslag om å endre fra kronetoll til prosenttoll på alle meieriprodukter og kjøtt fra storfe, sau, lam, kylling og svin.»
Jordbruksavtalen
Komiteen viser til at avtalen innebærer at målprisene økes med et fullt årsutslag på 1 488 mill. kroner. Effekten av målprisøkningene i 2022, slik de regnskapsføres i grunnlagsmaterialet, blir 1 207 mill. kroner. Bevilgningen over budsjettet til jordbruksavtalen foreslås økt med 2 000 mill. kroner i 2022 og ytterligere 3 505 mill. kroner i 2023, til en økning på 5 505 mill. kroner sammenlignet med budsjett for 2022, før oppgjør. Totalt for 2022 og 2023 vil det bli utbetalt 7 505 mill. kroner mer enn budsjettert for 2022, før oppgjøret.
Komiteen registrerer at det i årets avtale er gjort flere midlertidige endringer som følge av den ekstraordinære situasjonen. Komiteen viser videre til at Jordbruksoppgjøret dreier seg normalt i hovedsak om budsjettmessige endringer for kommende budsjettår. Komiteen viser til at prosessen i 2022 skiller seg fra dette, fordi regjeringen i revidert nasjonalbudsjett fremmet forslag om bevilgningsøkning på kap. 1150 også for inneværende år (2022), jf. Prop. 115 S (2021–2022). I revidert nasjonalbudsjett er det fremmet forslag om en bevilgningsøkning i 2022 tilsvarende 1 800 mill. kroner. Det endelige forhandlingsresultatet innebærer en økning på kap. 1150 i 2022 på 2 000 mill. kroner.
Komiteen legger til grunn at kompensasjonsmidlene for 2022 utbetales så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den økonomiske situasjonen for mange utøvere i landbruket er alvorlig. Det er avgjørende for Norges matsikkerhet, beredskap og utvikling i distriktene at man sikrer matproduksjonen på kort og lang sikt. Dette er særlig viktig i en tid hvor den globale matsikkerheten og forsyningen er under sterkt press. Disse medlemmer viser til at den fremforhandlede avtalen starter det viktige arbeidet med å øke jordbrukets inntektsmuligheter og sikrer matproduksjonen i en urolig tid.
Disse medlemmer viser til Innst. 148 S (202–2022), jf. Prop. 56 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at det er viktig å verne om forhandlingsinstituttet for jordbruket og at faglagene spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å utforme en landbrukspolitikk som kan bidra til at landbruket kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Du kan lese hvordan SV vil endre jordbruksavtalen her
Dyrevelferd
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at partene er enige om at det skal utredes et dyrevelferdstilskudd. Flertallet er i utgangspunktet positiv til alle initiativer fra næringen som kan bidra til å forbedre dyrevelferden, men stiller likevel spørsmål ved om det er hensiktsmessig å subsidiere deltakelse i dyrevelferdsprogrammer. Oppslutningen om disse allerede er stor, og velferdsgevinsten for dyrene er forholdsvis liten. Programmene handler primært om å få på plass et rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og små forbedringer av dyrevelferden på minstenivå, som skal lønne seg for bonden.
Leiejord
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt¸ er bekymret for utbredelsen av leiejord i Norge. Mye av dyrka mark i Norge er leiejord med dels korte og usikre leieforhold. Dette flertallet viser til at i 2018 leide 67 prosent av bøndene i Norge areal av andre gårdsbruk for å drive jordbruk, ifølge Ruralis. Av det totale jordbruksarealet i Norge var 46 prosent leiejord. Dette flertallet mener at eiejord i stor grad blir forvaltet bedre enn leiejord, og mange bønder som driver leiejord må gjøre store investeringer i bygninger og maskiner uten å eie jordarealet de er avhengig av.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet minner om at en forutsetning i loven for at driveplikta er oppfylt ved bortleie, er at leieavtalene er skriftlige og på minst 10 år om gangen, uten mulighet for eieren til å si avtalen opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at det er flere problemer med dagens jordleiemarked. I noen områder er det stort etterspørsel etter jord som presser prisene opp og skaper etablering og rekruteringshindringer. Mange blir også presset lenger vekk, noe som gir lange kjøreavstander til arealene som er både tid- og kostnadsdrivende og fører i tillegg til økte utslipp. I områder med liten etterspørsel er utfordringen derimot at jorda ikke holdes i hevd.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i tett samarbeid med jordbruket utrede hvordan man kan begrense utbredelsen av bruken av leiejord i jordbruket.»
Kilde: Næringskomiteens innstilling
