I dag har regjeringen sendt proposisjonen om jordbruksoppgjøret til Stortinget, den er basert på statens tilbud til jordbruket. Som kjent ble det brudd i forhandlingene før de kom i gang. Dermed er det opp til Stortinget å fastsette årets jordbruksavtale.
Her kan du se hvordan Stortinget vil behandle saken
Her kan du lese hele proposisjonen
Statens tilbud hadde en ramme på 962 millioner kroner.
Årets jordbruksoppgjør avgjøres av Stortinget fordi partene ikke greide å bli enige innen fristen. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har ikke flertall i Stortinget, men pleier å søke støtte hos Fremskrittspartiet. Partiet har gjentatte ganger oppfordret bøndene til å gå i dialog med staten, og mener statens tilbud til bøndene er godt.
– Nå skal vi sette oss inn i forslaget fra regjeringen. Det som er viktig for oss er innretningen på jordbrukspolitikken, sier næringspolitisk talsmann Sivert Bjørnstad i Frp til NTB.
Fremskrittspartiet hadde landbruksministerposten fra 2013 til 2020. Partiet legger ikke skjul på at de ønsker store endringer i hvordan landbruket får inntektene sine.
– Vi mener det norske landbruket i større grad må tilpasse seg markedet og øke inntektene sine i markedet, fremfor å være avhengig av en årlig avtale med staten, sier Bjørnstad.
Senterpartiets Geir Pollestad er leder for næringskomiteen på Stortinget, som skal behandle saken. Fra Pollestads parti kan ikke regjeringen vente seg støtte.
– Senterpartiet mener dette jordbruksoppgjøret vil sette norsk matproduksjon tilbake. Det er alvorlig midt i en pandemi, sier han til NTB.
Etterlyser mer konkret mandat for gjennomgang av tallmaterialet
I proposisjonen foreslår regjeringen å sette ned et utvalg som skal gjennomgå grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene. «Mandatet til et slikt utvalg bør være å drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere», heter det.
– Vi ber næringskomiteen være mer konkret i mandatet. Dette for at partenes tallgrunnlag fra Budsjettnemda skal fange opp de økonomiske forholdene for bøndene, det vil si de aktive næringsutøverne i jordbruket. Det innebærer at kostnader til jord- og kvoteleie tas inn i Totalkalkylien, og at det utarbeides et nytt resultatmål, der egenkapitalen er gitt en avkastning, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
– Det blir også svært viktig at utvalgets arbeid foreligger tidsnok og blir behandlet til at neste års jordbruksforhandlinger skjer på et forbedret tallgrunnlag, sier Bartnes.
Skuffet over fravær av investeringspakke
Bartnes er særlig misfornøyd med at statens tilbud ikke inneholder en ekstra investeringspakke utenfor rammen på 962 millioner kroner. Denne pakken var med i bøndenes krav og dreier seg om ekstra investeringer for å lykkes med overgangen fra båsfjøs til løsdrift for storfe. Alle fjøs bygget før 2004, skal ha løsdriftsplasser innen 2034.
– Tolv år fram er kort tid, sier Bartnes til NTB.
Han ønsker at næringskomiteen bidrar med føringer for en slik investeringspakke.
(©NTB)
