Når det blir det blir forbudt med eksportstøtte fra 2021, framstår leveranser til skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeplattformer og til Svalbard som en mulighet for å øke salget av norsk kjøtt. I Omsetningsrådet er det uenighet om hvordan disse såkalte spesialmarkedene skal utnyttes.
Les også: Økende andel norsk mat til skip og oljeplattformer.
Disse markedene er ikke omfattet av det norske tollvernet, så aktørene kan fritt kjøpe matvarer på det internasjonale markedet uten å betale toll.
Det eksisterer en ordning med prisnedskriving til spesialmarkeder, der prisreduksjonen blir dekket av omsetningsavgift. I dag benyttes spesialmarkeder for avsetning av produkter av egg og melk. For kjøtt blir ikke ordningen benyttet. Hovedårsaken til dette er at dagens liste over regulert vare på kjøttsektoren omfatter svært grove stykningsdeler. Både offshore og i skipsfart er markedet mer innrettet som kantinedrift, og kundene kjøper inn mer anvendelige og tilberedningsklare kjøttstykker.
Når reguleringseksporten avvikles ved utgangen av 2020 vil spesialmarkeder kunne være et alternativt marked for kjøtt, forutsatt at det gjøres noen endringer i ordningen på vareomfang. I tillegg vil en bedre utnyttelse av spesialmarkeder f.eks. kunne øke andelen av norsk ribbe til jul eller biff og filet i perioden april-juni.
I forbindelse med gjennomgangen av regelverket for markedsbalansering har Omsetningsrådet diskutert om de skal gjøre tilpasninger av ordningnen for å utnytte dette markedet for kjøtt. I følge protokollene fra rådet er det uenighet om hvordan dette skal gjøres. Landbruksdirektoratet og KLF vil åpne for at alle aktørene skal få tilgang til spesialmarkedet, forutsatt at de tar varer ut i fra reguleringslager. Mens medlemmene fra landbrukssamvirke og faglaga som utgjør flertallet i Omsetningsrådet, vil at dette fortsatt skal forbeholdes markedsregulator Nortura.
Begrunnelsen for forslaget som ble vedtatt av flertallet i rådet var følgende:
“Dersom aktørene i kjøttbransjen legger opp til varestrømmer for å isolert sett øke salgsvolumet vil dette øke totalproduksjonen. I en situasjon der kunder i spesialmarkeder ikke velger norsk vare vil det oppstå en overskuddssituasjon. Ved at en isolerer adgangen til spesialmarkeder til markedsregulator vil en sikre at det er en direkte kobling mellom
reguleringslager og salg. I tillegg vil markedsregulator bruke spesialmarkeder aktivt for å selge ut varer/dyreslag som opplever overskudd og ikke tilby varer i perioder med
underskudd.”
I dag møttes Omsetningsrådet nok en gang for behandle høringsutkastet til nytt regelverk for markedbalansering. Som Landbruk24 tidligere har skrevet blir det nye regelverket ikke ferdig i år.
Kilde: Protokoller fra Omsetningsrådet.
