Det er stor uenighet om mange ting i jordbruksforhandlingene. Men to viktige faktorer i oppgjøret er partene enige om, at produksjonsvolumet skal øke med 0,3 prosent og at produkter uten målpris skal ha en prisøkning på 1,3 prosent. Tilsammen skal dette gi en inntektsmulighet på 270 millioner kroner. Det knytter det seg stor usikkerhet om dette er mulig å oppnå. Landbruk24 har sett på mulighetene i de forskjellige produksjoner.
Siste fra forhandlingene: Nye møter lørdag kveld
I statens tilbud står det følgende: “Veksten i dagligvarehandelen var rekordlav i 2017. BFJ prognoserer med en reduksjon i forbruket av kjøtt på 0,5 pst. i 2018 og melkekonsumet går ned. Eksportsubsidier skal
avvikles og bortfallet av dette eksportvolumet tilsvarer isolert sett 7-8 pst. av melkeproduksjonen.
Befolkningsveksten er redusert, det foregår arbeid for å redusere matsvinn, og det er stor oppmerksomhet om kosthold med grunnlag i helse og klima”
Selv med dette utgangspunktet legges det altså inn en forutsetning om økt produksjonvolum og samtidig et marked i balanse.
At vi kaster mindre mat kan få stor betydning framover, les mer om det her
Nedenfor er en gjennomgang av de forskjellige produksjoner.
Gris.
Det ligger for øyeblikket over 4 000 tonn svinekjøtt på reguleringslager, og Nortura regner med en nedgang i salget på 1 prosent i sin siste prognose. Så hvis ikke økonomien i svinenæringa skal kollapse totalt så må produksjonsvolumet ned.
Melk
I fjor var det for første gang på mange år nedgang i salget av alle de stor kategoriene i melkemarkedet, ost, konsummelk og youghurt. Det er selvsagt for tidlig å si at dette er en varig trend, men det er lite som tyder på at det skal snu. I tillegg vil utfasingen av Jarlsberg-eksporten gjøre at det er viktig å holde ostelagrene så lave som mulig. Så det er lite sannsynlig at volumet kan økes neste år, mer sannsynlig med en liten reduksjon.
Sau
Det ligger 2 500 tonn sau og lam på reguleringslager. Siste prognose viser nedgang i både produksjon og salg. Det er absolutt ingen ting som tilsier at det skal bli økt produksjonsvolum i sauenæringa. Sau er uten målpris, så den blir regnet inn blant produkter uten målpris. Med utsikter til fortsatt ubalanse i markedet er det ingen ting som tyder på økt pris på sau og lam.
Korn
I kornmarkedet er det rom for økt volum, men først og fremst av hvete. Men med vanskelige forhold i fjor høst, og en sein vår i år er det nok sannsynlig at det er sådd mindre hvete enn ønskelig. Det blir også overlagret 50 000 tonn bygg og havre denne sesongen. Hvis det blir store avlinger av bygg og havre til høsten kan det føre til en ubalanse i fôrkornmarkedet. Så det ser ut til å bli vanskelig å øke produksjonsvolumet vesentlig i kommende kornsesong uten at det gir utfordringer med markedsbalansen.
Egg
Her viser prognosen 1 prosent økning i både produksjon og salg, samtidig som det er balanse i markedet. Så her skulle det være muligheter for å få en liten volumøkning. Egg har heller ikke målpris, men her bør det ligge an til en økning i engrosprisen.
Fjørfekjøtt
Det finnes ingen tilgjengelige prognose for fjørfekjøtt, her er alt basert på kontraktproduksjon. Etter en kraftig nedtur i kyllingsalget i 2015 i forbindelse med narasindebatten, har det gått oppover igjen de siste åra. Så her ligger det nok til rette for en økning i produksjonsvolum. Om kjedemakta tillater prisøkning til produsent er kanskje mer usikkert.
Storfekjøtt
Siste prognose viser et underskudd på 7 600 tonn etter at alle importkvoter er tatt inn. Så her er det store muligheter for økning i produksjonsvolum, sjøl om salget viser en nedadgående trend. Hvor mye det er mulig å øke prisen er mer uvisst, det har blitt uttalt fra Nortura at sjøl med full toll, så kan det være lønnsomt å importere visse typer storfekjøtt.
Grønt
Det er den sektoren der det er størst muligheter vekst i produksjonsvolum. Begge parter i oppgjøret har lagt opp til en ganske kraftig stimulans gjennom økte budsjettoverføringer til grøntnæringa. Utfordringa i grøntmarkedet er konkurransen med import, sjølforsyningsgraden er lav på mange produkter. Men hovedinntrykket er at her er det muligheter.
