Norsk mat i kjøleskap
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Vi kaster mindre mat, hva betyr det for matbransjen?

13. mars 2018

Alle er enige om at vi skal kaste mindre mat. I fjor ble det inngått en avtale om dette mellom regjeringen og matbransjen. Der er det enighet om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Delmålene går ut på 15 prosent reduksjon innen 2020, og 30 prosent reduksjon innen 2025. Utgangspunktet for avtalen er statistikk for året 2015.

Det er anslått at omtrent 25 prosent av maten som produseres blir kastet. Dette betyr at hvis målene i avtalen blir oppfylt vil etterspørselen etter mat reduseres med 12-13 prosent fram til 2030. En vekst i folketallet vil motvirke noe av dette, men de siste tallene fra SSB viser at den veksten er mindre antatt. Oppsummert tyder dette på at den totale etterspørselen etter mat vil gå ned i åra som kommer.

I 2017 viser statistikken at forbruket av de fleste meieriprodukter går ned. Det er all grunn til å tro at dette også henger sammen med at hele bransjen, og ikke minst forbrukerne er blitt mer bevisst på å redusere kasting av mat. når TINE, Q- Meieriene og Prior nå endrer datomerkingen til «best før, men ikke dårlig etter», er det all grunn til å tro at det fører til mindre kasting av mat.

En av de som peker på at redusert matsvinn har konsekvenser for omsetningen er Coop sjef i Midt- Norge Torbjørn Skei.  Det er i ferd med å skje noe positivt med matsvinn i husholdningene. Det merkes, sier han til Adresseavisen, som en kommentar til at veksten i dagligvarebransjen er halvert i 2017 sammenlignet med de siste åra.

Det er ingen som kan være i mot at vi skal kaste mindre mat. Men spørsmålet er om man tar konsekvensen av en ønsket utvikling. Landbruk24 har spurt  sentrale aktører i landbruket hvordan de tror fokuset på redusert matsvinn vil påvirke matbransjen.

Trine Vaag, styreleder Nortura

Jeg mener det er innlysende at den produksjonen vi allerede har, vil kunne mette flere mennesker hvis matsvinnet går ned i hele verdikjeden.

En av konsekvensene vil da bli at matproduksjonene ikke kan øke like mye som tidligere antatt.

Da Lars Peder Brekk kom med jordbruksmeldinga «Velkommen til bords.», fikk jordbruket en beskjed om at det skulle produseres mer mat, i takt med befolkningsutviklinga. Etter mange år med liten eller ingen produksjonsvekst på gårdene var dette et etterlengtet budskap.

Når det nå er fokus på mindre matsvinn, vil det få innvirkning på hvor mye mere mat det egentlig er behov for i fremtiden.

Å få verdikjeden til å henge sammen fra fjøsdøra til matbordet vil være enda viktigere i fremtiden enn det har vært frem til nå.

Bjørn Malm, leder Bærekraft i TINE

TINE er innforstått med at en reduksjon av matsvinn også kan føre til lavere vekst i etterspørselen etter mat. En forretningsmodell kan imidlertid ikke baseres på at store deler av maten blir kastet. Det er ikke bærekraftig.

TINE er opptatt av å utnytte alle ressursene. Vi skal til enhver tid få mest mulig melk fra ku til butikk. Spilt melk er ikke bare tapte inntekter, den miljømessige siden av produksjonen vår er vel så viktig.

Lars Petter Bartnes, leder Norges Bondelag

Det ligger oss bønder nært å ta vare på de råvarene vi produserer og nytte dem best mulig. Vi har allerede flere gode ordninger i jordbruket som sikrer best mulig anvendelse. Eksempelvis legger vi til rette for å bruke eplene til press om de ikke holder konsumkvalitet, anvende «ukurante» poteter til stivelse og sprit, eller bruke kornet som ikke holder matkornkvalitet til fôr. Det har derfor vært viktig for oss at bransjeavtalen også har fokus på best mulig ressursutnyttelse generelt – også svinnet som oppstår før det er snakk om matsvinn.

Redusert matsvinn er dessuten et godt klimatiltak hvor landbruket kan bidra, men det er en suksessfaktor at en samlet verdikjede og myndighetene har samlet seg om denne jobben. Slik kan vi gjøre hverandre gode, og vi sikrer at svinnet ikke bare flyttes opp eller ned i verdikjeden.

Gjennom arbeidet med bransjeavtalen har vi i første omgang sett særlig på grøntsektoren, og mulig grep her. Vi tror det handler om flere mindre knepp som i sum kan bidra til at man klarer å ta en større andel av det som blir produsert helt ut til forbrukeren – og til en pris som er maten verdig!