I sitt svar på Arne Nævras spørsmål om beregning av bondeinntekt forsvarer Landbruks- og matminister Olaug Bollestad grunnlagsmaterialet i jordbruksoppgjøret. Beregningsmåten har stått seg godt i flere tiår, skriver hun avlutningsvis i svaret.
Innledningsvis forklarer ministeren at reduksjon i arbeidsforbruket på 2,9 prosent i 2022 har sammenheng med økt arbeidsforbruk i grøntnæringa i 2020 og 2021 i forbindelse med pandemien.
Videre skriver hun: “I samfunnet som helhet er produktivitetsvekst over tid grunnlaget for realinntektsvekst og økt velferd. Sammenhengen mellom lønnsvekst, produktivitetsvekst og konkurranseevne i privat sektor er kjernen i frontfagsmodellen for lønnsoppgjørene. Inntektsmålet innebærer en kobling mellom inntektsutviklingen i jordbruket med lønnsveksten, og bygger dermed på den samme logikken. Produktivitetsveksten i jordbruket er nå svakere enn på veldig lenge. Alt dette tar rammeoppsettet i krav og tilbud og Prop. 200 S hensyn til. Produktivitetsvekst handler ikke om å løpe fortere, men å utnytte knappe ressurser bedre. Det er resultat av bedre sorter, bedre dyremateriale, bedre fôring og dyrkingsteknikker og ny kapital som sparer arbeid. Denne kapitalen er i Totalkalkylen gitt en avkastning lik prisstigningen. Avgangen av bruk har ikke vært lavere i moderne tid enn det den har vært de siste årene.“
Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal beregne hva jordbruk kaster av seg ved bruk av jordbrukets produksjonsressurser. Jordkapitalen regnes å tilhøre sektoren, og gjeld på bortforpaktede bruk inngår i jordbrukets gjeld og rentekostnadene er trukket fra i resultatmålet, som for øvrig skal gi avkastning til arbeid og egenkapitalen. Kostnader til jord- og kvoteleie er ikke utelatt, men er regnskapsteknisk ført på en annen måte enn på enkeltbruksnivå (jf. referansebrukene). Og den beregningsmåten har stått seg godt i flere tiår.
I lys av de spørsmål som er reist, og delvis også av Jordbrukets forhandlingsutvalg, foreslår regjeringen i Prop. 200 S å sette ned et utvalg. Mandatet til utvalget skal være å drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.”
Kilde: Landbruks- og matdepartementet
