Stortingsrepresentant Arne Nævra fra SV stiller i dag et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Olaug Bollestad om beregning av inntektene i jordbruksoppgjøret.
“Vil statsråden ta initiativ til en ny gjennomgang av hvorvidt faktiske kapitalkostnader og faktiske kostnader til jord- og kvoteleie skal regnes inn i bondens inntektsfratrekk, og at eventuell gevinst av effektivisering som bonden utfører må tilfalle bonden?” skriver Nævra i spørsmålet.
I begrunnelsen for spørsmålet skriver Nævra blant annet: Med bakgrunn i opprørets omfang kan det synes som at engasjementet opprøret har skapt ikke forsvinner før Stortinget har tatt en fullstendig gjennomgang og kommet opp med nytt tallgrunnlag og nye løsninger som står seg over tid.
Satt på spissen så tilbys ikke bonden mer lønn for jobben som gjøres, bare et tilbud om å jobbe flere timer, til samme timebetaling som før.
Alternativet bonden har til å jobbe flere timer for å ta ut mer i lønn, er å øke effektiviteten. Da trengs investeringer til mer effektive maskiner, roboter mm. Dette binder igjen kapital hvor bonden med dagens system må dekke inn hele kostnaden fra egen lønn og lommebok. Videre fører Effektivisering ofte til Større drift som igjen gir økte kostnader til leie av jord og kvote. Også dette Kostnader som en i totalkalkylen later som bonden ikke har.
En må jo spørre seg om en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti er komfortabel med at hvis bonden ikke kan jobbe mer, så forsvinner to tredjedeler av lovet inntektsvekst.
Det er nok mang en bonde som spør seg sjøl om hvorfor han eller hun skal risikere egen kapital uten å få noe igjen. Når bonden investerer så låses sparepenger og arv. Bonden setter også hus og hjem som pant for investering til fremtidsretta drift.
Opprøret viser til at det er naturlig å kreve nytt tallgrunnlag på plass før jordbruksforhandlinger 2022.
Kilde: Stortinget.no
