Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått en jordbruksavtale med staten med ei ramme på 10,9 milliarder kroner, som skal legge grunnlag for ei inntektsøkning på ca. 64 000 kroner pr. årsverk fra 2022 til 2023.
Du kan følge pressekonferansen her
– Et første viktig steg i en snuoperasjon for landbruket, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.
Jordbruksavtalen betyr full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023. Norsk landbruk opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig.
– Dette er viktige steg for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, og sikre norsk matberedskap, understreker Bjørn Gimming.
Inntektsløft og tetting av gap
Lav inntektsvekst over flere år har medført at den økonomiske situasjonen i landbruket er tøff for mange. Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kr per årsverk i 2022 utover full kostnads-kompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kr per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap.
Full kostnadsdekning
– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sier Bjørn Gimming.
-Jeg vil rose regjeringa for sikre full kostnadskompensasjon og lik inntektsutvikling som andre, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
-Det har vært en intens innspurt med mange utfordringer, fortsetter hun.
Situasjonen i norsk jordbruk er alvorlig. Lønnsomheten i næringen har vært dårlig over tid, og kostnadseksplosjonen det siste året traff bonden hardt.
Svak tetting av inntektsgapet
-Avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa og er bakgrunnen for at NBS har skrevet under, sier Hoff.
-Jeg håper avtalen bidrar til at matproduksjonen opprettholdes i år, fortsetter hun.
Hoff påpeker likevel at avtalen ikke møter behovet i jordbruket.
Jordbruket krevde 100.000 kr til tetting av inntektsgapet. I statens tilbud ble det lagt opp til en tetting på 30.000 kr. Avtalen mellom jordbruket og staten legger opp til et noe høyere beløp.
-Avtalen gir en svak start på tetting av inntektsgapet, men den endrer ikke situasjonen for næringa på sikt. Gapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet vil i 2023 fortsatt være betydelig, fortsetter Hoff.
-Vi har presset på for å tette inntektsgapet i denne Stortingsperioden. Dessverre er ikke dette noe staten har møtt oss på.
Regjeringa har lovet en plan for tetting av inntektsgapet og har mål om en sjølforsyningsgrad på 50%.
-Selv om NBS i dag har inngått en avtale, er beskjeden til regjeringa at det må bli fortgang i dette arbeidet, sier Hoff.
-Det er helt nødvendig om vi skal sikre rekruttering til næringa, ha en bærekraftig matproduksjon i framtida, jordbruk over hele landet og levende bygder. Avtalen er en svært forsiktig start på dette arbeidet, avslutter Hoff.
Her er Bondelagets oppsummering av avtalen
Fakta og tall i avtalen
-Avtalen for 2022 og 2023 gir økte inntektsmuligheter på til sammen 10,9 mrd.kr. sammenliknet med 2022 før oppgjør. En betydelig andel går til å dekke opp kostnader.
-Kompensasjon i 2022 for svikt i inntektsutvikling og kostnadsvekst er på 2,4 mrd.kr.
-Rammen for avtalen for 2023 er på 7,3 mrd.kr. og gir en inntektsvekst på 64.000 kr. per årsverk hvorav 40.000 kr i tetting av gap. I tillegg kommer for 2022 2 mrd. kr. i økte tilskudd og 1,2 mrd. kr i økte målpriser fra 01.07.22.
Kostnadskompensasjon for 2022
-Avtalen inneholder 2,4 milliarder kroner til kompensasjon av ekstraordinære kostnader for 2022.
-2 milliarder utbetales i september, så raskt det lar seg gjøre etter Stortingets vedtak om oppgjøret. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.
-Målprisene økes med en beregnet inntektsvirkning på 1,2 milliarder kroner i 2022.
Inntektsløft i 2022 og 2023
-Avtalen innebærer en inntektsvekst på 28 450 kroner i 2022, i tillegg til kostnadskompensasjonen.
-Avtalen gir en inntektsvekst på 64 000 kroner per årsverk i 2023.
-24 000 kroner per årsverk gir utvikling på samme linje som andre grupper i samfunnet.
-40 000 kroner per årsverk går til tetting av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet.
Korn
-Avtalen gir en målprisøkning på 1 kr/kg for matkorn og 90 øre/kg for bygg og fôrhvete. Dette er 10 øre/kg mer enn i statens tilbud.
-Avtalen legger opp til nedskriving av norsk korn og importert råvare til kraftfôr for å unngå potensiell økning i kraftfôrprisene til husdyrprodusentene. Kraftfôrprisen vil ikke øke mer enn 3 øre/kg.
-Avtalen gir økning av arealtilskuddene og fraktordningen for korn.
Sau
-Jordbruksavtalen gir betydelig økning av arealtilskudd og husdyrtilskudd for sau.
-Beitetilskudd økes med 10 kr/dyr og utmarksbeitetilskudd med 65 kr/dyr.
-Jordbruket fikk ikke gjennomslag for å innføre driftstilskudd, men første intervall i husdyrtilskuddet splittes etter antall sauer. Satsen for 1-75 sau økes med 900 kr/dyr og 76-150 sau med 450 kr/dyr.
Ammeku
-I avtalen økes satsene for arealtilskudd for ammeku og kvalitetstilskudd for slakt.
-Tilskuddene til kulturlandskap og husdyr økes betydelig.
-Beitetilskudd økes med 85 kr/dyr og utmarksbeite med 270 kr/dyr.
-Avtalen inkluderer ikke nytt tilskudd for ku med kalv på beite, slik jordbruket krevde. I stedet er driftstilskuddet styrket betydelig.
Melk og storfekjøtt
-Avtalen gir en økning av målpris på melk, i tråd med jordbrukets krav.
-Satsene økes betydelig for driftstilskudd til små og mellomstore melkebruk, husdyrtilskudd og arealtilskudd.
-Kvoteordningen for melk skal utredes i en arbeidsgruppe for å se hvordan en kan få ned kvoteprisene og øke andelen eid kvote.
Statens tilbud kan du lese her
Jordbrukets krav finner du her
