Ulv
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

WWF tapte ulverettsaken

18. mai 2018

WWF tapte saken mot staten om vinterens ulvejakt. Organisasjonen må betale over 450.000 kroner i sakskostnader. Oslo tingrett mener at vedtakene om lisensjakt som Klima- og miljødepartementet gjorde i desember, oppfyller vilkårene i naturmangfoldloven. Domstolen avviser påstanden fra WWF, som mente departementet brøt både Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om truede arter.

– Det var en skuffelse. Men aller mest skuffet har ulv i Norge grunn til å være, sier WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell til NTB.
– Denne vinteren har vi skutt mer ulv enn noe år tidligere så lenge vi har hatt naturmangfoldloven. Vi frykter dette kan svekke bestanden og forvaltningen av den i Norge, fortsetter han.
Han sier de nå skal sette seg grundig inn i dommen før de vurderer en eventuell anke.

 Stortinget bestemmer
Norges Bondelag, som altså støttet staten i saken, er fornøyd med dommen og mener den støtter opp om prinsippet om at det er Stortinget og ikke rettsapparatet som skal ha siste ord i ulveforvaltningen.
– Det er veldig bra for alle som bor i ulvesonen og utenfor at det skal være mulig å forvalte ulven. Det er nødvendig for å få ned konfliktnivået, sier rovdyransvarlig Einar Frogner, selv om også han tror det vil ta lang tid å få ro.
Vi er lettet over dommen. Dommen slår fast at Stortingets ulveforlik ikke er i strid med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Dommen sier også at bestandsmålet for ulv er satt slik at det tilfredsstiller Norges forpliktelser til Bernkonvensjonen. Det innebærer at så lenge bestandsmålet er nådd, vil lisensjakt ikke true bestandens overlevelse, sier Einar Frogner.

Vil dempe konflikter
Tingretten støtter blant annet statens syn om at det er en offentlig interesse av vesentlig betydning å sikre at det i liten grad forekommer ulv utenfor ulvesonen.
– Retten mener hensynet til forutsigbarhet, konfliktdemping og tillit til forvaltningen må være legitime hensyn å tillegge vekt selv om en slik praksis langt på vei innebærer at ulv kan felles utelukkende fordi de befinner seg utenfor ulvesonen, heter det i dommen, som kom fredag ettermiddag.
Var kritisk til jakta
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier han registrerer at staten har fått medhold.
– Men vi må sette oss inn i hva dommen faktisk sier for å få en avklaring på om og hvilken betydning den kan ha for forvaltningen, sier han til NTB.
Han tror ikke denne dommen er nok til å skape ro i den betente ulvedebatten.
– Det trengs mer enn en rettsavgjørelse for å få en roligere debatt. Man trenger mer tid og flere beslutninger, sier han.
Da WWF gikk til sak, satt Elvestuen fortsatt i opposisjon. Han var selv kritisk til vedtakene om lisensjakt som hans forgjenger Vidar Helgesens (H) fattet i desember.

Opprinnelig ble det besluttet å felle opp mot 50 ulver i jaktsesongen 2017–2018. Departementet reduserte antallet til totalt 42, hvorav 28 er felt. Organisasjonen mener antallet det ble gitt tillatelse til å skyte, er for høyt, og at jakta dermed truer bestandens overlevelse.

– Ulv er kritisk truet i Norge. Det er enormt med innavl. Det er et problem, og vi må føre en forvaltning som gir en bedring av genetikken. Vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge, sier Elvestuen nå. Han opplyser at han vil videreutvikle samarbeidet med Sverige.

Høy pris
WWF er dømt til å betale sakskostnader både til departementet og partshjelperne Utmarkskommunenes sammenslutning, Norges Bondelag, NORSKOG og Norges Skogeierforbund. Til sammen er det snakk om 454.430 kroner.
– Det er en risiko når man går inn i en sånn sak. Vi synes det er et veldig høyt beløp, sier Solhjell.
Han lover imidlertid at de aksepterer dette.
Organisasjonen har samlet inn penger til rettssaken, og Solhjell konstaterer at gavene kommer godt med.