Landbruksdirektoratet la i dag fram en utredning om de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk. Et av forslagene går ut på å finansiere innfrakt og konkurranse utenfor prisutjevningsordningen.
Utdrag av oppsummering og anbefaling.
Dagens konkurransesituasjon er i betydelig grad et resultat av tiltakene
Alle aktører har bedret sin lønnsomhet. Dette er for konkurrentene til Tine både en effekt av tiltakene og av et økt marginrom. Tiltakene har trolig bidratt til økte investeringer og produktutvikling, men har også påvirket hvilke produktgrupper og hvor geografisk, den økte ressursbruken har skjedd. En viktig del av effekten er at tiltakene har fått virke over tid.
Tiltakene har lagt grunnlag for dynamikk i dagligvarehandelen
Kjedene får et tilfang av produktforslag basert på norsk melk som gjør det mulig å utvikle meierikategorien i
butikk til både å vokse og å differensiere seg mot andre kjeder.
Norske forbrukere ønsker å bli tilbudt et bredt og dynamisk produktutvalg av meierivarer. Konkurransen har
bidratt til alternativer basert på norsk melk, i de fleste segmenter. I flere av varegruppene er det imidlertid
bare to større norske aktører. Pris har også vesentlig betydning for forbrukeren.
Spesiell kapitalgodtgjørelse må videreføres eller styrkes hvis en ønsker konkurranse på primærleddet
Tiltaket består av to deler. Den ene delen er kompensasjon for etterbetalingen i Tine. Den andre delen er et
tillegg på fem øre per liter.
Dersom det skal være mulig å etablere seg med egne melkeprodusenter, må etterbetalingen fra Tine kompenseres. Hvis en ønsker å legge vekt på stordriftsfordeler og lik pris kan tilskuddet fases gradvis ut og kompenseres med endringer i forsyningsplikten, noe som kan resultere i at Q-Meieriene sannsynligvis vil gjøre endringer i sin forretningsmodell.
Tilrettelegging for spesialkvaliteter og produksjonsformer
PU er et instrument som er designet for standardisert melkekvalitet og differensiert anvendelse.
Hvis en ønsker å øke innovasjonspotensialet basert på spesielle produksjonsformer eller alternativ
melkekvalitet, bør det skje gjennom målrettede virkemidler som ikke gjelder for konvensjonell melk, dvs.
virkemidler utenom PU. Jamfør at Rørosmeieriet ikke har egne produsenter, til tross for at økologisk melk
ikke er omfattet av forsyningsplikten og at de har et pristillegg ved kjøp av melk fra Tine begrunnet i større
produksjon enn etterspørsel av økologisk melk.
Tiltaket med differensierte avgifter og tilskudd
Tiltaket har bidratt til å styrke lønnsomheten hos Tines konkurrenter, samt bidratt til å styrke konkurransen.
Tines konkurrenter har tatt markedsandeler og HHI-indeksene er redusert. Bortfall av tiltaket vil svekke
lønnsomhet og ressursbruk i verdikjeden.
Landbruksdirektoratet vil peke på at det ikke er fastsatt klare og målbare mål for konkurransen i
meierimarkedet, som tiltaket skal legge til rette for. Direktoratet kan av den grunn ikke konkludere om
tiltaket bør endres, avvikles eller videreføres.
Særskilt distribusjonstilskudd
Landbruksdirektoratet vil først understreke at vurderingen av om gjeldende vilkår er oppfylt skal avgjøres
endelig av Landbruks- og matdepartementet i de pågående klagesakene. Det er med andre ord ikke endelig
avgjort om Q-Meieriene eller Rørosmeieriet etter prisutjevningsforskriften § 8 tredje ledd, har «vesentlig
høyere distribusjonskostnader» enn Tine.
Mandatet tilsier likevel at direktoratet skal gjøre en vurdering av tiltaket som virkemiddel.
Distribusjon er en mindre barriere i dag enn ved innføringen av tilskuddet i 2004. Dagligvarekjedenes
distribusjon er bygget ut til også å kunne håndtere varer med krav til kjølt logistikk.
Fraktordninger kan ha store og i noen tilfeller uoversiktlige virkninger på investeringer. Vurderingen av
effekter tyder på at tiltaket ikke har vesentlig andre effekter enn for eksempel differensierte avgifter og
tilskudd i PU. Med innslagspunkt for tilskuddet etter foredlingsleddet antas tiltaket å ha liten spesifikk
virkning på både kostnadseffektivitet og produktmangfold. Tiltaket virker primært gjennom
lønnsomhetsforbedring for mottakerne.
Dersom departementet velger å videreføre tiltaket, anbefaler direktoratet at forvaltningsgrunnlaget for
tilskuddet endres. Både målet for tiltaket og kriteriene for vurdering av måloppnåelse bør i så fall
konkretiseres.
Avvikling av tiltakene vil svekke konkurransen
Landbruksdirektoratets vurdering er at avvikling av de tre konkurransefremmende tiltakene kan medføre at
Tines konkurrenter kan få mindre evne til å satse og investere i meierimarkedet. Kostnadene ved å avvikle
vil være så store at omstillinger synes mer sannsynlig.
Uten andre tiltak er det sannsynlig at konkurransen i det norske markedet vil svekkes. Det er fare for mindre
produktmangfold basert på norsk melk og mindre investeringer fra Tines konkurrenter. En eventuell avvikling må skje på en måte som sikrer tid til omstilling.
Når det gjelder konkurransen på råvareleddet er det direktoratets vurdering at tiltaket er avgjørende for å
opprettholde denne.
Vi antar at avvikling av konkurransefremmende tiltak i PU vil kunne gi sterkere insentiver til å utvikle
importen.
Isolert sett vil fjerning av tiltakene gi 12 øre i effekt på avgifter og tilskudd i PU sammenliknet med i dag
Det er viktig å skille mellom finansieringen av tiltakene og formålet med tiltakene
Vurderinger av behovet for å stimulere til konkurranse bør vurderes uavhengig av finansieringskilde.
Melkeområdet er en sentral del av norsk landbruk og landbrukspolitikk, og konkurransen rolle i å oppfylle
politiske mål bør derfor vurderes på selvstendig grunnlag
Vurdere å utrede tiltak for små aktører
Gitt manglende nyetablering synes det rimelig å anta at etableringshindrene i sektoren ikke har blitt lavere
siden 2007. Siden den gang har antallet lokalforedlere av melk gått fra 87 til 131. At ingen av disse har tatt
større markedsandeler, tyder på at hvis en lykkes i å redusere etableringshindrene, finnes det aktører som
kan ha potensiale til å vokse. Dette må i tilfelle utredes nærmere.
Å stimulere nyetablering av meierier som legger vekt på spesielle kvaliteter ved råvareproduksjonen, bør
ivaretas ved mer målrettede virkemidler utenfor PU. God samordning mellom foredling og råvareproduksjon
kan fremme kvaliteter av betydning for forbrukere, miljø og konkurransekraften for norsk melkeråvare
generelt.
Rendyrke PU til å fremme konkurransekraften til norsk melk
Prisutjevningsordningen har historisk vært et virkemiddel for å sørge for lik melkepris til melkebøndene.
Samtidig representerer PU et kraftig konkurransepolitisk virkemiddel. Gitt dagens avgiftsnivå vil en, ved å
finansiere innfrakt og de konkurransefremmende tiltakene utenfor ordningen, frigjøre betydelige midler som kan benyttes til å styrke konkurransekraften til norsk melk. Slik kan en sikre eller øke norsk
melkeproduksjon.
Konkurransefremmende tiltak kan for eksempel få alternativ finansiering gjennom å
-1. benytte omsetningsavgift. Konkurranse vil da kunne fungere som et langsiktig reguleringstiltak, på lik linje med opplysningsvirksomhet.
-2. flytte tiltakene til jordbruksavtalen. RÅK-tilskudd finansieres på denne måten i dag. En flytting til jordbruksavtalen vil gjøre konkurransens rolle i å øke potensialet for norsk melkeproduksjon tydeligere.
Disse alternativene bør utredes før en eventuelt gjennomfører endringer.
Kilde: Landbruksdirektoratet
