Landbruks- og matminister Sandra Borch sier at hennes overordnede mål er å snu kursen i norsk landbrukspolitikk, og det er ikke gjort på ett år, sier hun i dette intervjuet med Landbruk24.
Vi møter Sandra Borch mens hun er på besøk hos Karoline og Odd Magne Storflor på Kilnes i Hegra. De var først ute i Norge med å selge pasteurisert melk direkte fra gården.
Du har store forventninger på dine skuldre, samtidig som du har hatt uflaks med at vi nå opplever tidenes kostnadsvekst i jordbruket.
-Jeg vil si at hele regjeringa har hatt uflaks med tiltredelsestidspunktet. Når vi ser energisituasjonen som er nå, særlig på strøm, mener jeg at den forrige regjering burde ha lagt opp et løp slik at vi var bedre forberedt enn vi er nå. Det er en internasjonal energikrise som gjør at kostnadene i hele verden skyter i været. Jeg er bekymret for norsk landbruk, men jeg er også bekymret for økende fattigdom i resten av verden, som kommer til å gå utover den globale matproduksjonen. Vi skal være glad vi bor i et rikt land, som kan gjøre det vi gjør nå med utbetaling av krisepakker. Så du kan si vi var uheldig med tidspunktet vi tiltrådte, men dette skal vi stå i, sier en bestemt landbruks og matminister.
-Mitt overordnede mål er å snu kursen i norsk landbrukspolitikk og det er ikke gjort på ett år, det er ingen tvil om at jeg har mye å rydde opp i. Men vi er godt i gang med jobben, og allerede før jordbruksoppgjøret har vi levert 1,5 milliarder i tilleggsforhandlinger, strømstøtte og ekstra investeringsmidler. Det jeg er veldig opptatt av før vårens jordbruksoppgjør er at det nå er snart tre år siden det var reelle forhandlinger mellom jordbruket og staten. Så det å ha reelle politiske diskusjoner om mekanismer i jordbruksoppgjøret i tillegg til kostnader, tilskudd og investeringsmidler kommer til å bli utrolig viktig, sier Borch.
-Når det gjelder å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper legger Grytten-utvalget fram sitt arbeid 1. juli, det kommer til å bli et viktig grunnlag for den tidfesta planen vi skal lage. Når vi får tallgrunnlaget og skal lage en opptrappingsplan vil vi ha dialog med organisasjonene hvordan det skal gjøres. Og vi må hele tida tenke på at vi må unngå å risikere at vi får en overproduksjon, som ble resultatet av det forrige opptrappingvedtaket på 70- tallet. Så det er ingen enkel jobb, men den er helt nødvendig.
Vi ønsker et landbruk i hele landet, og vi ønsker at det fortsatt skal være familieeide gårder. Hvis ser på utviklingen i Europa og USA er det store selskap som driver mye av jordbruket. Det at vi nå gjør en del grep som sikrer at vi fortsatt skal ha med de mellomstore og små gårdene videre er viktig for at vi skal ha et landbruk i hele landet, sier Borch før hun reiser videre på sitt besøk i Trøndelag.
