For å hindre at landbrukseiendommer blir liggende ubrukt i dødsbo i årevis, foreslår regjeringen nå å innføre en tidsfrist på tre år.
– Dette vil bidra til raskere eierskifte ved dødsfall, slik at gårder ikke blir liggende brakk i mange år, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i en pressemelding.
Fristen vil medføre mer aktiv gårdsdrift, bosetting og aktivitet i lokalsamfunnene rundt om i landet, ifølge Bollestad.
Per i dag foreligger det ingen slik tidsfrist, og i enkelte dødsbo tar det derfor årevis før boet er gjort opp og arv er fordelt. En landbrukseiendom kan dermed risikere å ligge urørt i mange år i fraværet av en aktiv eier.
– I Granavolden-plattformen fikk KrF inn et punkt om landbrukseiendom og dødsbo, og dette følger regjeringen nå opp med å foreslå denne fristen på tre år, sier Bollestad.
I 2018 var det cirka 4.000 eiendommer som lå i et dødsbo, og en del av disse eiendommene hadde da ligget i dødsbo i mer enn ti år.
Her er den nye formuleringen.
“Hvis det i dødsboet inngår landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog, må eiendommen overføres fra dødsboet til en ny eier med tinglyst hjemmel innen tre år fra arvelaterens død. Det samme gjelder om det i dødsboet inngår en del av en slik eiendom. Som ny eier regnes også gjenlevende ektefelle eller samboer som eiendommen overføres til. Kommunen skal innen ett år etter dødsfallet varsle dødsboet om fristen etter første punktum.
Kommunen der eiendommen ligger, kan etter søknad forlenge fristen etter første ledd hvis det foreligger særlige grunner.
Oversittes fristen etter første eller annet ledd, kan kommunen der eiendommen ligger, la eiendommen selge etter konsesjonsloven § 19. Reglene om odelsløsning i odelslova § 28 gjelder tilsvarende.
Departementet er klageinstans for kommunens vedtak etter annet ledd og tredje ledd første punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om oppgavetildeling og saksbehandling ved gjennomføring av bestemmelsene i første til fjerde ledd.”
I høringsutkastet ble det foreslått 5 års frist, men etter høringen går altså regjeringen inn for tre år.
(©NTB)
