Aldri før har det vært importert mer høy og halm enn i 2018. I år har de tollfrie høykvotene gått unna i rekordfart – til rekordhøy pris.
Den rekordvarme sommeren i fjor skapte problemer særlig for bønder i Sør-Norge, der flere så seg nødt til å slakte dyra på grunn av tørke, avlingssvikt og påfølgende mangel på fôr.
Per 1. januar 2019 hadde Landbruksdirektoratet mottatt 14.950 søknader om erstatning etter klimarelaterte skader og tap. Hele 1,6 milliarder kroner er utbetalt til bønder som ble rammet av fjorårets tørke. Avlingssvikten var størst for grovfôr til husdyr, og verst gikk det utover Oppland, Akershus, Buskerud, Østfold og Hedmark.
Etter flere krisemøter med tørkerammede bønder åpnet regjeringen 13. juni for tollfri import av høy for å bøte på fôrkrisen. Dette ble trolig redningen for mange dyr da de norske avlingene sviktet.
Tollfritaket vedvarte ut året, og i løpet av 2018 importerte norske bønder over 100 millioner kilo høy og halm. Det er nesten fire ganger så mye som normalen de siste sju årene.
Island til unnsetning
Tradisjonelt sett er det Sverige som blir redningen når norske bønder ikke produserer nok høy og halm. Importen derfra var også rekordhøy i fjor, men landet det ble importert mest fra, var Danmark. Derfra ble det kjøpt vel 26 millioner kilo høy og halm – det tidobbelte av et normalår.
Høy fra Skandinavia var imidlertid ikke nok for å dekke behovet til høytrengende norske bønder, og frykten var at det måtte importeres mye fra land Norge tradisjonelt ikke handler høy med.
Mattilsynet så seg nødt til å rykke ut med en advarsel på sine nettsider mot blant annet USA og Canada, som de anså som høyrisikoland for uønskede smittestoffer.
Heldigvis hadde Island hatt flere år på rad med gode avlinger. De er heller ikke et land Norge tradisjonelt importerer grovfor fra, men etter en undersøkelse fant Mattilsynet ut at det var «neglisjerbar eller liten risiko» for utvalgte smittetrusler.
I fjor ble det importert 20 millioner kilo – 24 ganger mer enn i 2013 – fra Island. Redningen fra den knøttlille øynasjonen var så viktig at utenriksminister Ine Eriksen Søreide rettet en spesiell takk til islandske bønder da hun besøkte Sagaøya i august.
Tvilsom kvalitet
Hjelpen fra Island var dog ikke nok til å unngå at det ble importert fra land Norge aldri tidligere har importert høy fra. Frankrike, Australia, Luxembourg, Ungarn og Spania fikk innpass i det norske markedet, og solgte til sammen over 3 millioner kilo høy til norske bønder.
Det ble i tillegg importert store mengder fra land Mattilsynet hadde advart mot, blant dem Litauen, Estland, Latvia og Ungarn.
Storfebonde og fôrimportør Tore Solberg ved familiegården Høyfjell Charolais i Fredrikstad forteller til NTB at kvaliteten på en del av høyet som kom inn, var tvilsom.
– Når situasjonen var som den var i fjor, da man åpnet grensene, skjønte vi at mange kom til å kjøpe, og vi hadde heller ikke nok til å fø våre egne dyr. Vi fikk inn flere trailerlass med importert høy, men dessverre var det mye dritt som kom. Det var dårlig kvalitet og mye ugress, sier han.
Den prekære fôrsituasjonen førte dessuten til at høyprisene hoppet opp med nærmere 50 prosent i sommermånedene, og i sum gikk tørkesommeren hardt utover bøndene, tross tollfritaket.
Stor usikkerhet
Fritaket løper ut 31. mars i år, og mange norske bønder jobber nå med å fylle lagrene før den såkalte vårknipa.
Det er tydelig at fjorårets tørkesommer har satt en støkk i det norske landbruket. I år ble nemlig Landbruksdirektorates tollkvoter solgt for rekordøye 100 kroner tonnet – i rekordfart. Selv om prisen var ti ganger høyere i fjor, var samtlige 35.000 tonn av den tollfrie kvoten utsolgt allerede i første auksjonsrunde.
Solberg og Høyfjell Charolais kjøpte 5.000 tonn, mest av alle som deltok i auksjonen.
– Vi har solgt veldig mye grovfor i år, lagrene er stort sett tomme, og vi har mange faste kunder som vi må passe på. Ingen av oss vet hvordan sommeren blir, men det blir helt sikkert ikke topp avlinger i år heller. Derfor velger vi å sikre oss, sier han.
(©NTB)
