Interessen rundt et bærekraftig kosthold er stor i kjølvannet av EAT-rapporten som ble publisert i dag. – TINE skal bidra til at nordmenn får et sunt kosthold som leverer på bærekraft, og vi jobber kontinuerlig med å redusere utslipp ute hos bonden og i industrien, sier Lars Galtung
I dag publiserte EAT-stiftelsen en rapport om bærekraftig kosthold. Rapporten tar for seg hvordan man kan fø en voksende befolkning sett i lys av klodens tåleevne – og vil foreslå hvordan et bærekraftig kosthold kan se ut.
Et bærekraftig kosthold er gjerne definert som et kosthold som har lav innvirkning på miljøet, og som bidrar til et sunt kosthold for dagens generasjon, uten å redusere fremtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov.
Bærekraftig kosthold
Mange ønsker å lære hva de selv kan bidra med for å leve mer bærekraftig.
-Oppmerksomheten rundt bærekraft og hvordan vi påvirker miljøet kommer ikke til å bli noe mindre fremover. Dette skal vi ta på alvor og bidra til mindre utslipp. Vi arbeider med bærekraft i hele verdikjeden, og det arbeidet skal forsterkes. Men bærekraft i matproduksjonen har også mange andre dimensjoner enn klimautslipp. Dette må også bli en del av debatten, sier Galtung.
Bærekraft er mer enn utslipp
Begrepet “bærekraftig kosthold” er lite kjent. Ifølge FNs landbruksorganisasjon FAO er det mange faktorer som spiller inn når man skal vurdere hver enkelt matvare i et bærekraftperspektiv. Et bærekraftig kosthold skal være både sunt og ivareta ulike hensyn, som å bevare biologisk mangfold og gi lave klimautslipp.
-Selv om animalske matvarer stort sett gir høyere klimagassutslipp per kalori, bidrar husdyra til at man kan utnytte areal kun egnet for grasproduksjon. Dessuten bidrar melk og kjøtt med viktige næringsstoffer i et sunt og variert kosthold, sier Galtung.
Han viser til at det i Norge kun er 3% av landarealet som er jordbruksareal, og om lag 2/3 av dette er kun egnet til grasproduksjon da det ligger bratt, ulendt, spredt eller det er for kort vekstsesong for å dyrke korn eller annen mat.
-I en samfunnsmessig kontekst handler dette også om verdiskaping og levedyktig matproduksjon i hele Norge. Vi har friske dyr som omdanner beiteressurser til proteiner for mennesker, og det er bra for både samfunn og mennesker, sier Galtung.
Melk og kjøtt er viktige kilder til protein og flere andre næringsstoffer (eks. kalsium og jod for melk), og siden mesteparten av Norges landbruksareal kun er egnet til å dyrke gress så kan drøvtyggerne (ku, sau og geit) omdanne denne ressursen til mat for mennesker.
Jobber for enda mer bærekraftig norsk melk
Norsk melk regnes for å være betydelig mer bærekraftig enn melk fra mange andre deler av verden. Dette er fordi den norske melkekua Norsk Rødt Fe gir både melk og kjøtt, og over 80 prosent av fôret kommer fra Norge. Vi har heller ikke utfordringer med tilgang på ferskvann.
-Men vi kan bli enda bedre. I dag importeres en del protein til dyrefor som soya og raps. Det forskes nå på muligheter for å få frem andre proteinrike ingredienser til fôr i Norge, sier Galtung.
Galtung kan også fortelle at TINE bruker store ressurser på prosjekter der målet er å redusere utslippet av metan fra kua ved å klimaoptimalisere fôret.
Se sak på nrk.no
Kilde: Pressemelding fra Tine
