Kommentar
Dagens jordbruksavtale inneholder endringer i regelverket for melkekvoter som betyr at melkeprodusenter får en betydelig gulrot for å selge melkekvoten i løpet av to år. På den andre siden åpnes det for at de som vil satse får muligheten til å kjøpe seg opp. Det kan føre til store strukturendringer i melkeproduksjonen.
Avtalen betyr at man i de to neste salgsrundene for melkekvoter kan omsette 100 prosent av kvoten privat. Samtidig har finansdepartementet varslet at salg av melkekvote blir beskattet som kapitalinntekt. Dette vil være en relativt sterk stimulans til å selge kvoten i løpet av de neste to åra. Kvotetaket senkes til 700 000 liter for kumelk. Så langt Landbruk24 har forstått det vil det også være mulighet for å kjøpe kvote utover kvotetaket i salgsrunden til høsten og få beholde den kvoten videre. Det står også at melkeprodusenter som er i en prosess med utvidelse vil få en overgangsordning, dennee skal sendes på høring til høsten.
Samtidig blir det ingen begrensninger på kvoteleie, og begrensniger på kjøp av kvote ut over kvotetaket blir tidligst innført fra salgsrunden i 2024. Så vet vi at mange med båsfjøs er i tvil om de skal investere for å tilpasse seg de nye kravene som trer i kraft fra 1. januar 2024, og at sjøl om melkeproduksjon er prioritert i årets avtale viser referansebrukene at de små melkebrukene har lavest inntekt i jordbruket. Da kan mange bli fristet til å selge kvoten de neste to årene, og vi kan få en kraftig strukturrasjonalisering av melkeproduksjonen.
Her må man stille spørsmål om partene har vurdert konsekvensene av forslaget til kvoteregelverk godt nok. Argumentet for endringen er at det skal bli en større andel av melkekvotene som skal eies av aktive bønder, det er slett ikke sikkert at det blir resultatet.
PS: Ingen må ta beslutninger om hverken kjøp eller salg av kvote basert på denne kommentaren. Først skal avtalen til Stortinget og regelverket skal ut på høring. Og det kan hende at Landbruk24 har misforstått noe av innholdet i avtalen.
