Det er enighet om en jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag. Avtalen har en ramme på 4,15 millliarder. Det skal gi en økning i vederlaget til arbeid og egenkapital på omlag 110 000 kr. pr. årsverk. sammenlignet med 2023 før oppgjør.
Pressekonferansen kan du se her
Du kan lese sluttprotokollen her
Her kan du regne på utslaget for din egen gård
Ramme for avtalen
Finansiering av rammen
Med dette opplegget gis jordbruket full kostnadskompensasjon fra 2023 til 2024. Videre legges det til rette for kronemessig lik inntektsvekst som for lønnsmottakerne. Det gis videre full kompensasjon for svikt i forutsetningene i fjorårets oppgjør, både med hensyn på inntektsutvikling fra 2021 til 2023, og større vekst i årslønn for lønnsmottakere enn prognosert i fjor. I tillegg legges det til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene på 60 000 kroner per årsverk ut over kronemessig lik inntektsvekst som lønnsmottakerne fra 2023 til 2024. I sum utgjør økningen i inntektsmuligheter fra 2023 før oppgjør til 2024 23 pst. eller vel 110 000 kroner per årsverk. Anslaget for 2024 er usikkert. Resultatet vil blant
annet avhenge av utviklingen i markedsbalansen og kostnader samt næringens tilpasning til endringene i de økonomiske rammevilkårene.
Målpriser
Melk
Partene er enige om at produksjonstaket for disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra
en enkelt landbrukseiendom reduseres fra 900 000 liter til 700 000 liter kumelk og til
350 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024
får videreført denne. Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil
omfattes av en overgangsordning. For øvrig videreføres dagens regelverk for
kvoteordningen. Detaljene i nytt kvoteregelverk, inkl. overgangsordningen for
melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, sendes på høring i løpet av
høsten 2023 med ordinær høringsfrist, og vil gjelde fra 1.1.2024.
Videre er partene enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å innføre
en begrensning på muligheten for å kjøpe kvote over produksjonstaket. En slik endring vil
evt. kunne gjelde fra omsetningsrunden 2024.
Tiltak for å øke andelen eid kvote
Partene har vurdert mulige endringer i kvoteordningen for å øke andelen eid kvote.
For å stimulere til å øke andelen eid kvote, er partene enige om at i omsetningsrundene i
2023 og 2024 kan inntil 100 pst. av kvotemengden selges privat. Fra og med
omsetningsrunden 2025 går man tilbake til dagens regelverk, der inntil 60 pst. av
kvotemengden som ønskes solgt, kan selges privat.
Skatt
Partene viser til brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren, klima- og
miljøministeren og statsministeren med forslag ifm. statsbudsjettet for 2024 om at gevinst
ved isolert realisasjon av melkekvote, ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget:
«Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt etter
skatteloven § 9-3 sjette ledd jf. § 9-13 første ledd, forutsatt at eiendommen er eid i minst 10
år og vederlaget ikke overstiger ¾ av antatt salgsverdi. Gevinst ved realisasjon utenfor
familien er fritatt for personinntektsberegning, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Disse
reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket, jf. skatteloven
§§ 9-13 sjette ledd og 12-11 fjerde ledd.
Selges kvoten separat er gevinst fullt ut skattepliktig, jf. skatteloven §§ 5-30 første ledd jf. 5-
1 første ledd.
I forbindelse med budsjettet for 2024 tar jeg sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om
at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i grunnlaget for personinntektsberegning. Gevinsten vil da bli beskattet som kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt. Som følge av at forhandlingene om jordbruksoppgjøret pågår, bør forslaget gjøres kjent slik at det kan være en del av rammebetingelsene i forbindelse med forhandlingene.»
Partene er enige om at kombinasjonen av de to justeringene som beskrives ovenfor vil bidra til å
oppfylle målsetningen om å øke andelen eid kvote, og at det fremover er viktig å gi næringen
forutsigbarhet. Partene mener derfor at regelverket for kvoteordningen bør ligge fast.
Kulturlandskapstilskuddet øker med 20 kr pr. dekar. Ingen endringer i arealtilskuddet til grovfôr og korn.
Ammeku
Husdyrtilskuddet øker med 250 kr pr ammeku og 175 kr for andre storfe
Distriktstilskuddet for kjøtt øker med 3 kr/kg i sone 4 og 5.
Utmarksbeitetilskuddet øker med 350 kr pr. dyr
Beitetilskuddet øker med 280 kr/dyr
Sau
Husdyrtilskuddet øker med 50 kr pr. sau fra 1-75, og 20 kr/sau fra 76-150.
Utmarksbeitetilskuddet øker med 110 kr/dyr
Beitetilskuddet øker med 30 kr/dyr
Distriktstilskuddet for kjøtt øker med 3 kr/kg i sone 4 og 5
Suspenderingen av taket på husdyrtilskuddet er videreført med årets jordbruksavtale.
Partene er enige om at taket skal gjeninnføres når kostnadssituasjonen er mer normalisert.
Tilskuddstaket skal settes slik at effekten blir om lag som før det ble suspendert.
Gris og fjørfe
Distriktstilskuddet for svinekjøtt øker med 45 øre/kg i sone 4 og 5.
Distriktstilskuddet for egg øker med 10 øre/kg
Korn
Kulturlandskapstillegget øker med 20 kr. pr. dekar, ingen endringer i arealtilskuddet.
Det forutsettes at gjødselprisen reduseres med 40 prosent.
Grønt
Målprisene på frukt og grønt øker med 8,8 prosent
Målprisen for potet øker med 46 øre/kg
Arealtilskudd
Pristilskudd
Velferdsordninger
Økologisk jordbruk
