Regjeringspartiene er enige med SV om årets jordbruksoppgjør. Jordbruksavtalen blir vedtatt uten endringer. SV har fått inn merknader om overgang til prosenttoll og strategi for økt sjølforsyning i neste års statsbudsjett.
Jordbruksavtalen som kom i havn tidligere i vår, hadde en samlet ramme på 4,15 milliarder kroner. Det sikrer en anslått vekst i inntektsmulighetene for bøndene på gjennomsnittlig 23 prosent neste år.
SV bekrefter overfor NTB at det verken er blitt fylt på med mer penger eller blitt gjort omprioriteringer innenfor ramma. Det er i tråd med ønskene fra Norges Bondelag før stortingsbehandlingen.
SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes legger ikke skjul på at han har vært kritisk til den avtalen som ble oversendt Stortinget da jordbruksforhandlingene var sluttført. SV mener den gjør for lite på inntektsutjevning og er for lite offensiv på selvforsyning
– Sånn forhandlingene utviklet seg, ble prinsippet om prosenttall avgjørende. For mange partier har det vært helt avgjørende for at vi skal få en ny kurs på jordbruket. Så for oss gjør det dette samlet sett til en god avtale som er avgjørende for å få en ny kurs på jordbruket, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.
Enighet om tollvern og sjølforsyning
– Enigheten vi nå inngår med regjeringen gjør at vi styrker norsk selvforsyning. Globalt er jordbruket i krise, og klimaendringer og global uro gjør at vi trenger mer, ikke mindre, norsk matproduksjon. Det handler om nasjonal sikkerhet, sier Torgeir Knag Fylkesnes nestleder i SV og medlem i næringskomiteen.
– Med denne enigheten får vi gjenreist tollvernet, som er avgjørende for å sikre norsk matproduksjon i fremtiden. Tørken i Spania og krigen i Ukraina har vist oss hvor viktig norsk matproduksjon er for å sikre beredskapen i landet.
– I tillegg har vi fått gjennomslag for at regjeringen må komme til Stortinget med en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon, som baserer seg på norske ressurser. Det er helt nødvendig for å øke selvforsyningen til 50 prosent, som Stortinget har satt som mål, sier Fylkesnes.
Her er punktene SV har fått gjennomslag for i forhandlingene:
1. Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.
2. Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglaga, legge fram en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
3. Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene i 2024.
– Jeg er svært glad for at våre tre partier sikrer flertall for årets jordbruksoppgjør. Avtalen styrker norsk landbruk, bidrar til å tette inntektsgapet og sørger for at den norske bonden fremdeles kan produsere god, trygg mat til det norske folk. Dette er viktig for forsyningssikkerheten, sier Per Vidar Kjølmoen, landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.
– Jeg er glad for at vi er kommet til en enighet som styrker inntektsgrunnlaget for landets matprodusenter og økt selvforsyning for landet. Det har vært viktig for Senterpartiet. Vi har en felles forståelse om arbeidet som skal gjøres framover, sier Per Olav Tyldum, landbrukspolitisk talsperson i Sp.
Frp bekymret for økte matvarepriser
Frp mener på sin side at overgangen fra kronetoll til prosenttoll vil føre til økte matvarepriser for forbrukerne.
– Større tollbarrierer vil gi mindre utvalg og høyere matvarepriser. I tillegg økes målprisen, som igjen fører til økte matvarepriser hos forbrukerne, sier Frps landbrukspolitiske talsperson Bengt Rune Strifeldt til NTB.
– Handlekurven blir dyrere og dyrere for hver dag som går med regjeringen, støttet av SV, fortsetter han.
Saken oppdateres
