Hovedavtalen for jordbruket legger rammer for hvordan jordbruksforhandlingene skal foregå. Der slås det fast at dersom jordbruket skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som én part. I tråd med Hovedavtalen har statens forhandlingsleder de siste dagene hatt underhånden kontakt med organisasjonene for å forsøke å finne grunnlag for en felles opptreden fra partene sin side. Dette har ikke ført frem og regjeringen har derfor besluttet å gå videre i årets jordbruksforhandlinger med Norges Bondelag.  

Når man ikke har oppnådd en felles opptreden fra organisasjonenes side, kan staten ifølge Hovedavtalen, føre forhandlinger og inngå jordbruksavtale med den ene av organisasjonene.

– Situasjonen er ekstraordinær og alvorlig. Det har vært en krevende prosess der vi har fulgt opp Hovedavtalens bestemmelser for å finne grunnlag for felles opptreden fra jordbrukets side, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Staten har ansvar for å bidra til framdrift slik at det er mulig å legge frem et forslag til jordbruksoppgjør for Stortinget, innen de fristene som gjelder for behandling av saker på Stortinget. Det er viktig for norsk matproduksjon å få på plass en ny jordbruksavtale, og den må være på plass 1. juli 2023.

– Det er uheldig og krevende at jordbrukets organisasjoner ikke har blitt enige om et felles krav i år, men nå er det helt nødvendig at vi kommer videre med forhandlinger. Regjeringen har pekt på Norges Bondelag som er den organisasjonen som har anerkjent forutsetningene for årets jordbruksoppgjør. Jordbruksforhandlingene er det viktigste verktøyet for å oppnå jordbrukspolitiske mål i samarbeid med det organiserte jordbruket. Vi har derfor lagt stor vekt på å finne en vei videre som ikke undergraver forhandlingssystemet og som gir en viktig forankring i næringa, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Staten har bedt Norges Bondelag om å levere sitt krav onsdag 26. april. Deretter vil staten legge fram tilbud den 5. mai. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai.

Referater fra statens underhåndskontakt med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag.

 

Her er et utdrag fra det siste møtet mandag 24.04.

Søyland konstaterte at referatet fra møtet søndag 23. april var godkjent av begge organisasjoner tidligere på dagen. Søyland takket for at hun hadde mottatt skriftlig informasjonen fra begge organisasjonene innen fristen, mandag 24. april kl. 10:00. Hun sa at den skriftlige informasjonen var av ulik karakter. Hun vurderte det likevel slik at den ga
tilstrekkelig grunnlag for statens vurderinger sammen med informasjonen som hadde framkommet i møter og underhåndskontakter de siste dagene

En hovedgrunn til at organisasjonene ikke var i stand til å opptre som én part, var at det var
stor avstand dem imellom hva gjaldt rammekravet. At jordbruksorganisasjonene ikke er i stand til å fremme et felles krav er ekstraordinært og en stor belastning for forhandlingssystemet. Hun viste til at staten la stor vekt på å begrense skaden som mangel på felles opptreden fra jordbruksorganisasjonene hadde skapt. Søyland viste videre til statens ansvar for å bidra til framdrift i prosessen, slik at forhandlinger blir gjennomført innenfor tidsrammen.

Søyland viste til at når organisasjonene ikke kan opptre som én part, kan staten etter Hovedavtalen §1-4 andre ledd føre forhandlinger og inngå jordbruksavtale med den ene av organisasjonene.

Hun viste til at det på forhånd var klargjort at årets forhandlinger ville bli gjennomført på ordinær måte uten at det var framlagt en opptrappingsplan. Budsjettnemnda hadde avgitt omforent grunnlagsmateriale, og i dette framgår det at spørsmålet om beregning av kapitalkostnader vil bli gjennomgått til høsten. Hun sa at regjeringen hadde besluttet at staten vil be Norges Bondelag legge fram krav i forhandlingene. Hun sa at hovedbegrunnelsen for dette valget var at kun Norges Bondelag anerkjente forutsetningene for årets oppgjør. Hun ga ordet til Gimming.

Gimming uttrykte behov for å gjenta at det er en alvorlig og beklagelig situasjon vi er inne i. Men Norges Bondelag var likevel opptatt av den muligheten som lå i Hovedavtalen og var innstilt på å bruke den retten.

Solberg sa at NBS mener situasjonen i næringa er så alvorlig at man må peke på alle muligheter. Bonden kjenner seg ikke igjen år etter år. Det er en alvorlig situasjon for den norske bondens tillit til systemet.

Solberg sa at de to organisasjonene var to likeverdige parter og at NBS har mye god politikk som vil bygge ny tillit i næringa. Han sa at det oppleves urettferdig når NBS har beveget seg mer enn NB i forhandlingene dem imellom. Han sa at NBS opplever å ha blitt presset ut av forhandlingene.

Gimming sa at Norges Bondelag var beredt til å ta ansvaret det var å bli pekt på av staten og at Norges Bondelag tok sikte på å levere et krav innenfor den oppsatte tidsplanen.

Solberg spurte om hva grunnen var til at Norges Bondelag har blitt foretrukket, og at de anså sin status som ikke foretrukket.
Søyland svarte at grunnlaget for beslutningen var det som framkom av hennes innledning i
møtet.

Kilde: Pressemelding fra LMD