Bollestad, Bartnes og Hoff
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rogaland Bondelag krever endring i tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret

14. mars 2021

På årsmøtet i Rogaland Bondelag ble det enstemmig vedtatt å be Norges Bondelag forsøke å endre tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene. De krever at det skal beregnes avkastning på jordbrukets egenkapital, og at kostnader til jord- og kvoteleie synliggjøres i materialet.

Det var lokallaga på Jæren som hadde sendt inn saken til årsmøtet og vedtaket som ble enstemmig vedtatt lyder som følger:

«Årsmøtet i Rogaland Bondelag oversender følgende sak til styret i Norges Bondelag for behandling i årsmøtet i Norges Bondelag.

1. Norges Bondelag skal be om administrativ avklaring med staten i forkant av kommende jordbruksforhandlinger. Norges Bondelag skal i tråd med hovedavtale for jordbruket 1992, «§2‑6 Bistand fra Budsjettnemnda for jordbruket», kreve at budsjettnemda legger frem tall som viser faktiske kostnader og lønnsevne for jordbruket. Fremlagt tallgrunnlag må synliggjøre:

a. Kostnader for alle drifts-greiner medregnet jord- og kvoteleie.

b. Andel av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital» som går til egenkapitalavkastning, forutsatt at jordbruket bruker samme avkastningskrav som annet næringsliv.

2. Framkommet tallmateriale, dersom omforent, spesifiseres og innarbeides i justert totalkalkyle for jordbruket og danner grunnlag for kommende jordbruksforhandlinger. Satsen for avkastning på egenkapital justeres årlig av budsjettnemda for jordbruket.

3. Dersom kravet om å skille egenkapital og arbeid i måling av resultat krever politisk behandling, eventuelt vedtak i Stortinget, skal arbeid med sikte på gjennomslag for dette starte snarest.»

 

Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om et godt økonomisk år.

Det var leder i Sandnes Bondelag, Sven Martin Håland, som la fram saken for årsmøtet, og han innledet med å si at
-Vi tjener lite og kjenner oss ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen om et godt økonomisk år.

-I sommer giret vi opp produksjonen for å dekke det norske behovet for mat. Vi ble bedt om å delta i en dugnad og leverte til forventning. Da er det ikke greit at vi i neste omgang blir møtt med at siden vi tjente så bra med økt produksjon må vi forvente mindre inntekt neste år. Arbeidet som denne økte produksjonen innebar, var overtidsarbeid. Det er ikke vanlig i annet næringsliv at overtid et år er et argument for lavere grunnlønn neste år, fortsatte Håland.

Manglende tallgrunnlag

-Kostnader til jord- og kvoteleie øker stadig. Vi har en årlig effektivisering som er mye større enn øvrig næringsliv, men får lite igjen. Dette må rettes. Kostnadene med leie spiser av inntektene, men utelates i inntekstberegningen.

-Det samme gjelder for kapital, eller verdier som er bygget opp over generasjoner. Når vi oppgraderer fjøs eller grisehus så betaler vi for å bytte arbeidstimer mot mekanisering og for å nå over flere dyr pr dag. I denne prosessen binder vi kapital som kunne gitt avkastning andre steder. Vi trenger forrentning på disse pengene på samme måte som annen plassering ville gitt, sa Håland. 

Her kan du se en Power-Point presentasjon om saken

Her er kronikk av Ole Christen Hallesby om samme tema

-Politikere skinner mest når de får rette opp i feil skapt av andre. Vårt mål er at partiene skal krangle i valgkampsendinger om hvem som skal være best på å rydde opp i landbruket. Vi vil at alle skal vite at inntekta for bonden er rundt 100 kroner.

Stortinget har bestilt norsk mat gjennom siste stortingsmelding. Vi er viktige for folkehelse, beredskap og for kulturlandskap og matsikkerhet. Vi kan fortsette å levere på dette, men da må vi tjene penger. Vi må justere egne forventninger i takt med øvrig næringsliv og vanlig markedsøkonomisk tenkning. Til det trengs et nytt tallgrunnlag. Vi kan ikke lenger forplikte oss til å levere uten at staten oppfyller sin del av kontrakten- rimelig lønnsomhet i jordbruket, avsluttet Sven Martin Håland.