En arbeidgruppe oppnevnt av Omsetningsrådet har i ett års tid arbeidet for å komme fram til produksjonsregulerende tiltak for egg og kjøtt. Resultatet er et nytt tiltak, nemlig todelt omsetningsavgift.
Flere rapporter til Omsetningsrådet ble offentligjort 25. juni etter at Nationen ba om innsyn, fram til da har alt dette arbeidet vært hemmelighetsstemplet.
Omsetningsrådet ga gruppa for kjøtt og egg følgende mandat. – Legge til rette for mulige produksjonsregulerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene.
Det vises også til næringskomiteens innstilling til jordbruksmeldinga i 2017:
«F l e r t a l l e t viser til at framover vil det bli større behov for produksjonsregulerende tiltak for å oppnå en effektiv regulering av produksjon i forhold til etterspørsel i markedet.
Produksjonsregulerende tiltak innebærer å redusere produksjonen hos bonde i form av for eksempel færre dyr eller tidligere slakting.
F l e r t a l l e t legger til grunn at Omsetningsrådet ved behov kan vedta produksjonsregulerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene, og at det innenfor ordningene kan etableres økonomiske stimuli for produksjonsplanlegging hos bonde.»
Bortfall av muligheten til reguleringseksport fra 2021 gjør innføring av produksjonsregulerende tiltak ekstra aktuelt. Og som vist over har gruppa fått ganske vide fullmakter til å foreslå produksjonsregulerende tiltak. Men resultatet av arbeidet er altså kun ett nytt forslag.
Det er todelt omsetningsavgift, » Arbeidsgruppa vurderer at dette benyttes når en produksjon har gjennomført betydelig tiltak for å regulere markedet og at nye produsenter som da finner ut at de vil starte opp også må være med å bære litt av belastningene. Det kan eventuelt kobles mot at eksisterende produsenter ikke får øke produksjonen i samme periode uten også bli ilagt en høyere avgift. Les mer om dette her
Arbeidsgruppas oppsummeringer for hver enkelt produksjon.
Egg
Arbeidsgruppa mener at førtidsslakting i praksis en nødvendig og permanent løsning når man ønsker 100 prosent norsk vare til forbrukermarkedet til enhver tid. Arbeidsgruppa mener det bør vurderes om disse vilkårene heller bør stå i retningslinje eller i en forskrift framfor å vedtas i hvert enkelt tilfelle. Rådet for førtidsslakting må videreføres for å sikre en konkurransenøytral håndtering av førtidsslakting.
Erfaring med utsatt innsett fra 2004, var at det var administrativt krevende. Arbeidsgruppa mener at mulighetene bør holdes åpne, men bare benyttes unntaksvis
Gris
Av kontrollhensyn og effektivitetshensyn, bør utkjøpsordninger utformes slik at man tar ut hele besetninger. Det er arbeidsgruppas anbefaling at en utkjøpsordning kan brukes unntaksvis. Kriterier for gjennomføring av utkjøpet må tilpasses i den enkelt tilfelle, men man må ta erfaring av den runden man er i gang med nå. Ordningen bør ikke brukes jevnlig og iverksettes på en måte som hindrer tilpassing.
Tiltak som slakting av gris på lette vekter / ekstra lette vekter er effektive alternativer ved prognosert overskudd i nær framtid, men har ingen effekt på produksjonskapasiteten. Etterspørselssituasjonen for produksjonskjøtt og/eller stykningsdeler bør være bestemmende for hvilken løsning man går for i den gitte markedssituasjonen.
I situasjoner hvor man har overskudd og det pågår saneringer i besetninger med smågris, f.eks. i forbindelse med innføring av SPF-gris eller ved sykdom, så bør man kunne forlenge tomtiden/saneringsperioden utover den pålagte tiden mot kompensasjon, for å redusere/utsette tilførselen midlertidig.
Sau/lam
Sau/lam er en produksjon med lave etableringskostnader, relativt liten produksjon pr. mordyr målt i kg vare og tilskuddene utgjør en høy andel av inntektene. Uttak av søyer bli kostbart når det må kompenseres for bortfall av tilskudd og effekten i markedet blir liten siden hver søye har få og lette avkom. Til sammenligning: over en 5 års periode vil ei søye anslagsvis gi 200 kg lammekjøtt, mens ei årspurke er opphav til 14 tonn kjøtt.
Å regulere produksjonskapasiteten ved hjelp av en utkjøpsordning er derfor lite kostnadseffektivt. Kompensasjon for utkjøp av antall søyer kan ha en relativt rask, men midlertidig, virkning. Kontroll kan også bli en utfordring. Arbeidsgruppa vil ikke avvise tiltakene, men de må kunne brukes med varsomhet i spesielt krevende situasjoner, dersom markedsregulator finner det nødvendig.
Det er alt i alt vanskelig å drive med produksjonsregulering på sau/lam med de virkemidlene som er innenfor Omsetningsrådets portefølje. Med utgangspunkt i høyt tilskuddsnivå i produksjonen av sau og lam er derfor utforming av jordbrukspolitikken av stor betydning for å hindre at det ikke stimuleres til nyetableringer i perioder med overskudd.
Storfe
For storfe har man i lengre tid vært i en situasjon med underskudd. Skulle man komme i en situasjon med tilførselsoverskudd, så må man ta høyde for at bare 30 prosent av kjøttet kommer fra ammekuproduksjon. Det gjør at tiltak i hovedsak kan rettes mot en mindre del av produksjonen. For å ta midlertidige topper, ser arbeidsgruppa at tilskudd til kalveslakt er det mest effektive. Dette tiltaket har også den fordelen at det tar ut kalver fra melkekubesetninger.
Avslutningsvis skriver gruppen følgende;
Innføring av kvoter, i kortere eller lengre perioder, kan vurderes. Kvoteordninger har den ulempen at de sementerer strukturer, men det kan avhjelpes ved at de er midlertidige og bare kan selges tilbake til staten og at kvotene er midlertidige.
For småfe kunne en tenkt seg en kvote (antall dyr) som får tilskudd. Trolig kan det føre til en relativt rask tilpasning av dyretall. For gris er det også mulig å tenke seg kvoteløsninger; blir det noe av innskjerpingen av konsesjonsregelverket kan en jo bruke en brøk av faktoren, litt likt forholdstallet for melk.
I rapporten er det også en oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført i perioden fra 2003 til 2018. Det viser at det er brukt 709 millioner kroner på reguleringlagring og reguleringseksport av kjøtt i denne perioden. Mens det er brukt 212 millioner på produksjonregulering av svin i samme periode.
Kilde: Rapport fra arbeidsgruppe kjøtt og egg til Omsetningsrådet.
