KOMMENTAR
Verdens raskeste jordbruksforhandlinger endte som ventet med avtale torsdag 30 . mai. Om resultatet er godt eller dårlig er umulig å si nå. Hvis koronakrisen fører til massearbeidsløshet og resesjon kan dette vise seg å være den avtalen som virkelig tetter inntektsgapet, men da fordi andre grupper kommer til å gå ned i inntekt. Hvis situasjonen i samfunnet og verden normaliserer seg ganske raskt, vil dette bli en avtale som viderefører den dårlige trenden fra de to siste årene.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sa etter at avtalen var signert at korn, grøntnæringa og distrikt var prioritert. Når det gjelder korn har hun rett, men hverken grøntnæringa eller distriktene har noen spesiell grunn til å være fornøyd. At målprisene på grønt kun øker med to prosent i et år der det garantert blir en mye dyrere innhøsting enn vanlig er helt uforståelig. Sjøl om distrikts og kvalitetstilskuddet har økt litt, er det fullt forståelig at Gartnerhallen fortsatt ber om krisepakke for å berge årets avling.
Distriktsprofilen er det vanskelig å få øye på, 25 kr pr. dyr på utmarksbeite og noen symbolske kroner i ekstra driftstilskudd er det eneste distriktsjordbruket får. Og så lenge det grasbaserte husdyrholdet ikke prioriteres, kan man ikke kalle det en satsing på distriktene.
Dette er også den første jordbruksavtalen siden 2000 at melkeprisen ikke økes, og samtidig med ei rekordhøg omsetningsavgift blir 2020 et dårlig år for melkeprodusentene. Mens svinebøndene endelig fikk et etterlengtet løft i målprisen, etter flere år uten økning. Forhåpentligvis vil dette føre til en bedre økonomi i svinenæringa, uten at det fører til overproduksjon.
De som produserer storfekjøtt, lammekjøtt og egg må sette sin lit til Nortura som fastsetter prisene i den såkalte volummodellen.
Prisnedskriving
Det meste av budsjettpengene blir brukt på prisnedskriving av norsk korn, og dette er den mest effektive bruken av budsjettmidler for å sikre inntektsnivået til bonden. Det kommer både kornbønder og husdyrbønder til gode, og det har i en normalsituasjon en dobbel effekt fordi det senker prisen også på importerte råvarer til kraftfôr. Prisnedskriving har vært bondelagsleder Lars Petter Bartnes sitt viktigste verktøy for å berge inntektene til norske bønder i en periode med regjeringer dominert av Høyre og Frp. Og det er de 110 millionene til prisnedskriving som gjør at Bartnes også kommer ut av sitt siste oppgjør med æren i behold.
