Norges Pelsdyralslag er ikke fornøyd med forslaget til erstatning som regjeringen la fram i dag Forslaget mangler avgjørende punkter for å oppnå full erstatning, og for enkelte bønder betyr forslaget livslang økonomisk ruin, skriver Pelsdyralslaget i en pressemelding.
– Nå har bøndene ventet i tre år på å få avklart egen fremtid. Det er snart ett år siden Stortinget krystallklart krevde at regjeringen måtte sikre at alle skulle holdes skadesløse. Mange bønder skulle hatt oppgjøret på konto for lenge siden. Derfor er det frustrerende og vondt at regjeringen nå skaper enda mer usikkerhet og uklarhet, sier styreleder i Norges Pelsdyralslag, Bertran Trane Skadsem.
– Det positive i forslaget er at regjeringen endelig har gått med på å behandle dette som ekspropriasjon. Slik man vanligvis gjør når staten tar noe fra nordmenn. Men samtidig velger regjeringen å skyve hele utregningen videre til forvaltningen og rettsvesenet. Det kommer til å ende stygt. Stortinget må gjøre en stor jobb her, nok en gang, sier Skadsem.
Stortinget vedtok i februar entydig at pelsdyrbøndene som fratas levebrødet og generasjonsverdiene skal ha full erstatning. Flertallet satte samtidig ned noen tydelige prinsipper for hvordan dette skal beregnes. Regjeringen har siden det jobbet videre med saken, men har gitt opp arbeidet med å lage en forskrift for kompensasjon som oppfyller Stortingets intensjon. Nå velger de heller å legge frem et helt nytt lovforslag.
I det korte forslaget fra regjeringen mangler det avklaringer om hvordan erstatningene skal regnes ut, det er heller ingen ivaretakelse av bønder som urettmessig faller utenfor ordningen og spørsmål om skatt er skjøvet over i en egen prosess. Regjeringen har satt krav om aktivt dyrehold den 15. januar 2018 som betingelse for å få erstatning.
– Det er mennesker over hele Norge som mister generasjonsverdier og fremtidsplanene sine fordi de akkurat den 15. januar 2018 var sykemeldt, utdannet seg eller av andre grunner ikke hadde dyr. Det er en tilfeldig valgt dato og slår ut dypt urettferdig. Disse bøndene er i en grusom situasjon, og det er skammelig at ikke regjeringen viser noen vilje til å komme dem i møte og ende bekymringene deres, sier Skadsem.
– Nå er de 200 pelsdyrbøndene utslitte av politisk spill og løfter som ikke holdes. De taper penger og mister muligheter til omstilling for hver eneste dag som går. Næringen, lovforbudet og hele situasjonen er alt for spesiell til å si at dette skal behandles som enhver annen ekspropriasjon og så gå videre. Da vil endeløse politiske prosesser avløses av kaos i forvaltningen og endeløse rettsprosesser, sier Skadsem.
Før Landbruks- og matdepartementet kastet kortene og fremmet det nye lovforslaget, jobbet de i over et halvt år med å finne riktige måter å beregne verdiene rettferdig på. Det ble gjort med utstrakt hjelp av ekstern ekspertise på juss og økonomi. Ingenting fra dette enorme arbeidet er tatt med i forslaget eller gjort kjent for næringen eller dem som skal ha saken til videre politisk behandling.
– Når regjeringen har brukt flere tusen timer på dette, uten å klare å legge frem en rettferdig modell, er det åpenbart at forvaltningen og rettsvesenet over hele landet vil få en umulig oppgave hver for seg. Derfor må det legges tydelige føringer i selve lovforslaget. Det som er gjort det siste halve året må offentliggjøres, slik at det kan danne grunnlag for riktige og rettferdige endringer og ende ut i gode beslutninger som setter en sluttstrek for denne avsindige saken sier Skadsem.
– Forvaltningen og rettssystemet må ha sunne og riktige prinsipper å jobbe etter, basert på det enorme arbeidet som er gjort de siste årene. Forslaget fra regjeringen er å kaste all den kunnskapen og ønske lykke til. Det må ikke Stortinget akseptere, sier Skadsem.
Norges Pelsdyralslag peker på følgende avgjørende punkter:
-Riktige beregninger må legges til grunn. For å sikre en raskest mulig prosess, og for å unngå juridiske og politiske omkamper, er det avgjørende at Stortingets vedtak gir detaljerte føringer for selve utmålingen.
-Alle pelsdyrbønder må inkluderes. Forslaget vil ekskludere mange og gi svært urettferdige utslag.
-Fullt skattefritak for kompensasjonen. Bøndene kan ikke beskattes som om næringsforbudet er en gevinst. Dette er ventet i en egen prosess. Bøndene har ventet lenge nok og trenger avklaringer raskt.
Kilde: Pressemelding fra Norges Pelsdyralslag