Landsbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) opplyser fredag ettermiddag at tilleggsforhandlingene må sluttføres på en senere tidspunkt.
– Regjeringen startet tilleggsforhandlinger med sikte på å bli enige med jordbruket om en kompensasjon for økte kostnader. I lys av det kommende regjeringsskiftet, mener jeg det er ryddigst at forhandlingene sluttføres på et senere tidspunkt i et så viktig spørsmål som bondens inntektsmuligheter, sier Bollestad.
Beslutningen om å utsette forhandlingene er blitt meddelt partene i jordbruksoppgjøret. I begrunnelsen vises det til at det stor usikkerhet knyttet til kostnadsutviklingen framover og den politiske situasjonen.
Faglaga er skuffa
– Fra jordbrukets side har vi lagt til rette for at forhandlingene kunne bli avsluttet så tidlig som mulig. Regjeringen Solberg starter forhandlinger, skyver så fra seg ansvaret, og setter bøndene i en alvorlig situasjon. Det er jeg skuffa over, det følger dessverre opp en manglende satsing på landbruket næringa har opplevd disse årene, sier leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming.
– Mens Solberg-regjeringa trår vannet, fortsetter bondens kostnader å øke. Tilleggsforhandlingene må starte opp så raskt det er mulig etter at ny regjering tiltrer. Det haster for å sikre kompensasjon til bonden raskt, sier Gimming.
Vi er skuffet over det vi opplever som en ansvarsfraskrivelse fra sittende regjering. Bøndenes økonomi er svært presset og den ekstraordinære kostnadsøkningen er en alvorlig utfordring for mange, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff. Hun peker spesielt på hvordan en utsettelse skaper uforutsigbarhet for bønder som nå skal gjøre innkjøp for neste års produksjon.
– Med den kostnadsveksten vi nå ser på en rekke innsatsfaktorer forsvinner den inntektsveksten Stortingets vedtak la til rette for i jordbruksavtalen for 2022, fortsetter Hoff.
Håper på større handlingsrom
Jordbrukets forhandlingsutvalg ber den nye regjeringen ta opp igjen tilleggsforhandlinger på første mulige tidspunkt etter regjeringsskifte. Når forhandlingene tas opp igjen må det tas hensyn til at det kan foreligge mer informasjon om noen av de usikkerhetene staten peker på i tallgrunnlaget for kostnadsøkningene.
– Vi håper utsettelsen kan åpne for å få med flere kostnadselementer inn i tilleggsforhandlingene med en ny regjering. Budsjettnemnda anslo i sine beregninger kostnadsveksten for gjødsel og bygningsmaterialer til å være på 754 millioner kroner. I tillegg vet vi at kostnadsveksten på strøm er historisk høy, sier Hoff. Det kan også forventes kostnadsvekst på andre innsatsfaktorer. Til sammen utgjør dette en vesentlig kostnadsøkning for det norske jordbruket
– Vi vil gjøre det som kreves for å sikre at bøndene får reell kompensasjon. Næringen er allerede hardt presset og vi tar det som en selvfølge at det er bare selve forhandlingsprosessen som blir forsinket og ikke tidspunktet for utbetaling av kompensasjonen, avslutter Hoff.
– Bare siden jordbruket ba om tilleggsforhandlinger i juli, og fikk aksept for det, har kostnadene fortsatt å øke betydelig. Uforutsigbarheten for bonden som skal gjøre sine innkjøp for neste års produksjon, er stor. Det kan foreligge ny informasjon om kostnadsveksten som må hensyntas når forhandlingene blir gjenopptatt, understreker Bjørn Gimming.
– Vi vet allerede at inntektsveksten som Stortinget la til grunn i sitt vedtak før sommeren, er spist opp av kraftig økte kostnader, avslutter Bjørn Gimming.
Kostnadsveksten, inkludert elektrisk kraft, omfatter alle bønder og produksjoner. Det haster derfor med en avklaring om kompensasjon.
