Ny dyrehelseforskrift er vedtatt. Den nye forskriften skal forebygge sykdom hos dyr og trer i kraft 01.07.2018. Endringene er til dels omfattende, og det lages nå veiledningsmateriell til bransjen, som skal sikre at reglene blir forstått.
Mye videreføres fra den gamle forskriften, men en del er nytt.
Viktige endringer i regelverket er:
Det innføres karenstid for flytting av storfe, svin og lamadyr.
-Dyreholdere får større ansvar for forebyggende helsearbeid. Viktige stikkord her er skriftlig smittevernplan, særskilte hygienekrav i næringsrettede dyrehold og kompetansekrav.
-Forbud mot flytting av hunndyr av sau videreføres og utvides til å også gjelde hunndyr av geit. Forbud mot flytting av småfe over fylkesgrenser oppheves, og det blir laget større regioner som vil bidra til at det nå blir lettere å flytte hanndyr av småfe. Det åpnes også for livdyrsamarbeid på småfe under visse forutsetninger.
Hensikten med de nye reglene er å bevare den unikt gode statusen i norske dyrehold. Friske dyr betyr mindre bruk av antibiotika og mindre smitte mellom dyr og mennesker.
Behov for nye veiledere
Vi forstår at du som er dyreeier trenger veiledning slik at det blir tydelig for deg hva vi forventer av deg nå som det nye regelverket trer i kraft. Vi er ikke ferdige med en veileder til hele forskriften til den trer i kraft den 1.juli i år, men vi jobber fortløpende med dette.
Det er store endringer på regelverk for flytting av småfe, og vi har derfor prioritert å lage veiledningsmateriell til dette i første omgang. Vi håper dette er klart i god tid før høsten, når høysesongen for flytting av småfe begynner.
Vi ønsker også å ha ferdig veiledningsmateriell for det som er nytt til sammenlignet med regelverket vi har hatt før, for eksempel bestemmelsene om smittevernplan, karenstid og krav til forebyggende helsearbeid i næringsretta dyrehold.
Større smittepress gir større ansvar for bonden
De nye reglene gir et større ansvar til deg som jobber med produksjonsdyr. Det stilles krav om kompetanse, som blir gjeldende fra 1 januar 2020, og en skriftlig smittevernplan som er tilpasset det enkelte dyrehold.
Norsk dyrehelse veldig god og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Skal beholde den gode dyrehelsen må vi tenkte forebygging av sykdom fremfor bekjempelse. Å forebygge sykdom vil alltid være mindre kostbart enn å bekjempe den. I tillegg gir forebygging bedre dyrevelferd, et etisk forsvarlig dyrehold og bedre økonomiske forutsetninger for det norske landbruket.
Mennesker reiser mer og tar med seg bakterier og smittestoffer tilbake, landbruket etterspør nye arter eller raser av dyr, og tempoet på omsetning av dyr har økt.
Alle disse faktorene er med på å øke smittepresset i norske dyrehold.
Se hele forskriften
Fullstendig veileder kommer.
Kilde: Mattilsynet.
