Regjeringen har ut fra en rapport fra Miljødirektoratet og NIBIO besluttet referansebanen for forvaltet skog som Norge skal levere til EU. Referansebanen legger til grunn et hogstnivå som er omtrent det samme som skognæringen selv har som mål. Dette kan skogeierne hogge uten at det blir registrert som utslipp av klimagasser etter EUs regelverk. I tillegg kommer kompensasjon som gir rom for ytterligere økning i hogsten.

– Referansenbanen vi melder inn gir gode muligheter for å øke hogsten i Norge samtidig som vi følger EUs regelverk.
Skogen er en viktig ressurs for å få til det grønne skiftet. Med dette legger vi til rette for skognæringen og bidrar til å redusere utslippene sammen med EU, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

– Det har vært viktig for meg å få en referansebane for forvaltet skog som utnytter handlingsrommet i EU sitt regelverk. Skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Referansebanen gir rom for å øke hogsten sammenlignet med dagens nivå, i tråd med skognæringens målsetning, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

EUs regelverk for skog og arealsektoren

EUs regelverk sier hvordan utslipp og opptak fra kategoriene forvaltet skog, nye skogarealer, avskogede arealer, beitemark, dyrket mark og våtmark skal beregnes og telles med i forpliktelsen. Målet for sektoren samlet er at opptak og utslipp skal gå i netto null. Utslipp og opptak fra forvaltet skog – det vil si skog som hogges og forynges – skal måles mot en referansebane. Hogstnivået er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker referansebanen. Er hogsten høyere enn det nivået som ligger i referansebanen kan det gi et beregnet utslipp fra skogen som skal telles mot forpliktelsen. Er hogsten lavere, kan det gi et beregnet opptak som teller som utslippsreduksjoner i oppfyllelsen av forpliktelsen. EU-regelverket inneholder en kompensasjonsmekanisme som også Norge vil kunne benytte seg av.

Rapporten fra NIBIO og Miljødirektoratet

NIBIO og Miljødirektoratet har levert seks scenarier for referansebanen for forvaltet skog basert på to ulike tilnærminger. Regjeringen har konkludert med at Norges referansebane skal være scenarioet som NIBIO og Miljødirektoratet kaller for Finland 9 (se faktaboks).

FAKTABOKS:

Konsekvenser for Norges forpliktelse

Gjennomsnittlig årlig hogstnivå for perioden 2021-2030 i den valgte referansebanen (Finland 9) er på om lag 16 mill. m3. Hogstnivået i referansebanen må reduseres med ca. 8 % (fratrekk for topp og ikke salgbart virke (bult)) for å være sammenlignbart med SSBs hogststatistikk. Det sammenlignbare hogstnivået i referansebanen er dermed på om lag 14,5 mill. m3. Hogstnivået i 2017 var etter SSBs statistikk på 12,5 mill. m3 inkludert ved. For å kunne sammenligne hogstnivået i SSB-statistikken med referansebanen må man trekke fra tømmer fra avskoging. Det innebærer at hogsten i kategorien forvaltet skog i 2017 var på 11,8 mill. m3.

Kompensasjonsordningen som Norge vil få, gitt at vilkår for kompensasjon er til stede for Norge og EU som helhet, tilsvarer om lag 2 mill. m3 årlig. Det betyr at Norge etter den valgte referansebanen kan hogge opp til om lag 16,5 mill. m3 i året før det blir bokført et utslipp fra forvaltet skog. Til sammenligning er næringens mål fra Skog22 på 15 mill. m3 i året, som inkluderer omsatt tømmer, ved og tømmer fra arealer som avskoges. For å sammenligne med referansebanen bør man derfor trekke fra avskogingstømmeret fra målet i Skog22 (0,7 mill. m3) – slik at målet utgjør 14,3 mill. m3 i året. Dersom Norge lykkes med å redusere avskoging, så vil dette fratrekket bli mindre.

EUs skogregelverk forplikter hvert land til å sikre at utslippene ikke overstiger opptaket i sektoren. Skulle man få et beregnet utslipp fra sektoren kan dette dekkes inn gjennom kjøp av kreditter fra andre land eller gjennom nasjonale tiltak. Et beregnet opptak kan, innenfor et tak, benyttes til å oppfylle forpliktelsen under ikke-kvotepliktig sektor.³³³³³³