Vi kjenner ordtaket “når krybba er tom, bites hestene”. Akkurat nå kan vi si at når melketanken er full, krangler bøndene. I løpet av september skal faglaga og staten bli enige om hvordan nedskaleringen av melkeproduksjon skal foregå. Det ser ikke ut til å bli enkelt.
Bakgrunnen for at melkeproduksjonen må reduseres er at eksporten av Jarlsbergost må fases ut i løpet av 2020. I tillegg har melkeforbruket gått ned de siste årene. Om ikke dette var nok så førte fjorårets tørke og et øyeblikks frykt for melkemangel til at det ble produsert 25 millioner liter som ingen hadde bruk for. Dette gjør at reduksjon i volum og inntekter for melkeprodusentene blir mer dramatisk enn noen kunne forutse for noen år siden.
Hvordan skal det kuttes?
For 2020 er det enighet om at reduksjon skal skje ved at den statlige andelen av kvotesalget ikke blir solgt ut igjen og reduksjon i forholdstallet. Det ble i dag kjent at det har blitt solgt ca 52,5 millioner liter i årets salgsrunde, det vil si at den stalige andelen utgjør drøye 10 million liter. Hvor mye som må tas på med forholdstall er usikkert, det blir lov å produsere Jarlsbergost for eksport fram til 1. juli i 2020. Det endelige forholdstallet for 2020 blir sannsynligvis fastsatt i de ordinære kvotedrøftingene før jul.
Det store spørsmålet er hvordan man skal redusere melkekvotene fra og med 2021, og det er den diskusjonen som pågår for fullt nå. I følge Bondebladet skal forhandlingene følge Hovedavtalens prinsipper, det betyr at jordbruket skal forhandle som en part. Det vil si at Bondelaget og Småbrukarlaget må bli enige. I verste fall må staten megle mellom lagene.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag gikk tidlig ut med sin posisjon, de vil kun bruke forholdstall for å redusere produksjonen, de vil også skjerme de første 100 000 liter på hvert foretak. Mens Norges Bondelag etter en høringsrunde i organisasjonen og styrebehandling varsler at de ønsker en en kombinasjon av utkjøp, kutt i grunnkvoter og forholdstall. Og de er helt tydelig på at de ikke vil skjerme noen produsenter fra reduksjon.
I protokollen fra årets jordbruksforhandlinger står det blant annet: “Partene er enige om at nedskaleringen vil bli gjennomført ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med finansiering over omsetningsavgiften for melk. Det skal legges vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvote videreføres om lag på dagens nivå”
Hvordan en eventuell utkjøpsordning skal utformes for å oppnå målet om å opprettholde regionenes andel av grunnkvote er uklart. Styreleder i TINE Marit Haugen sier til Bondebladet at det er best med lik pris for hele landet, men at det bør settes et tak for hvor mye som kan kjøpes ut fra hver region.
Det er usikkert hvilken pris man vil legge seg på i en eventuell utkjøpsordning. I og med at så mange har solgt kvote i år og at regelverket for leie av kvoter videreføres uendret, er det grunn til å tro at det vil være relativt liten interesse for salg av melkekvoter neste år. Så hvis man skal få oppslutning om en utkjøpsordning må nok prisen bli satt ganske høgt. Hos melkekvoter.no varierte gjennomsnittsprisen i årets runde fra 10,15 ( Troms til 17,40 (Hedmark) kroner pr. liter.
Anders Huus i Norges Bondelag sier til Bondebladet at spørsmålet om staten skal bidra økonomisk i forbindelse med denne nedskalering ikke blir et tema i forhandlingene nå i høst. Det betyr at alt utkjøp av kvote må betales med omsetningsavgift innbetalt av melkeprodusentene. Men det vil være svært overraskende hvis ikke økonomien i melkeproduksjon blir et hovedtema i jordbruksforhandlingene i 2020.
