Bondelaget arrangerte i dag et seminar om melkeproduksjon “I klemma mellom krav og kostnader”. Flere av deltagerne antydet at man må være fornøyd om halvparten av melkeprodusentene med båsfjøs vil bygge om til løsdrift fram mot 2034. Mens andre mente at mer skreddersydde løsninger kan bidra til at flere vil satse videre.
Styremedlem i Norges Bondelag Erling Aas-Eng kunne fortelle at melkeprodusenter spesielt fra Vestlandet ringer og melder om krise i melkeproduksjonsmiljøene. Hovedutfordringen er manglende framtidstro, i store båsfjøsfylker som Vestland og Innlandet er det nesten ingen søknader om investeringsstøtte til nybygging eller ombygging. Aas- Eng understreket at det viktigste er å etablere en god økonomi melkeproduksjonen, brukerundersøkelsen til TINE viser at også de store mellkebrukene er inne i en fase der noen reduserer produksjonen. Det er kanskje det sterkeste signalet om hvordan ståa er i melkeproduksjonen.
-I dag er det ca 4000 båsfjøs i drift, jeg tror en hårete ambisjon er å få 2000 av dem med videre, sa Aas-Eng. Hvis vi skal få med disse videre må storsamfunnet ta en stor del av kapitalkostnaden, det mener jeg er en kjempegod investering. Da kan vi sikre at det fortsatt er melkebruk rundt om i landet som holder liv i lokalsamfunnet.
Lars Johan Rustad fra NIBIO la fram tall fra rapporten Investeringsbehov innen melkeproduksjon fra 2021. Den rapporten viste et investeringsbehov på 18 til 23 milliarder fram mot 2034, siden den gang har byggekostnadsindeksen økt med 25 prosent. Kostnaden pr. liggebåsplass ble da beregnet til å variere fra 200 000 kr til 400 000 kr. De minste fjøsene har størst kostnad pr. båsplass.
Bjørn Harald Haugsvær, assisterende landbruksdirektør i Vestland fylke la fram tall for sitt fylke. I 2023 er det 960 melkefjøs i drift, 585 av dem er båsfjøs. Snittkvoten for disse båsfjøsa er 98 000 liter, det er for lite til å bygge for, så de må kjøpe eller leie kvote. Klarer vi å få med 200 av disse, altså 20 i året fram mot 2034 er det en ambisiøs målsetting, sa Haugsvær. Det er bonden som tar all risiko ved en utbygging, den risikoen må reduseres mest mulig.
Mangfold er viktig
Kristin Langtjernet, ordfører i Folldal kunne fortelle om en kommune der de har lyktes ganske godt med utviklingen i melkeproduksjonen. Der har de 30 melkeprodusenter, 21 av dem har løsdrift, derav 14 med melkerobot.
-Suksessfaktoren er mangfold, det må være plass for store, mellomstore og små bruk, skreddersøm er viktig. Driftsplanenen må tilpasses ressursgrunnlaget på garden, enten det handler om kvote eller dyrkbar jord, og ikke minst bonden sine ønsker. Vi må stoppe det ensidige fokuset på strukturutvikling, skal vi lykkes må vi se på mangfoldet, det er det bøndene i min kommune er flinke til. Vi har fjøs med 40-50 kyr, men vi har og bønder som har bygd om til løsdrift med kvoter på 55 000 liter, sa Langtjernet.
Du kan se opptak av seminaret på Facebook-siden til Norges Bondelag
