Gulating lagmannsrett har avvist en anke fra staten på en dom i Jæren tingrett, der en bonde i Rogaland har fått utsatt iverksettelsen av et aktivitetsforbud inntil det er fattet en rettskraftig avgjørelse.
Jæren tingrett avsa 12. april i år en dom der de opprettholdt Mattilsynets vedtak om aktivitetsforbud for en melkeprodusent i Rogaland. Samtidig vedtok de en midlertidig forføyning der staten ble pålagt å utsette iverksettelsen av forbudet inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Det var denne midlertidige forføyningen staten ved Landbruks- og matdepartementet anket.
Men denne anken ble altså forkastet av Gulating lagmannsrett.
Behandlingen av bondens anke over aktivitetsforbudet er berammet til januar i 2020.
Her er utdrag fra kjennelsen i lagmannsretten:
Sakens bakgrunn
“Siden 2006 har Mattilsynet gjennomført en rekke tilsyn på gården. Det har gjentatte ganger blitt påpekt brudd på dyrevelferdsloven med tilhørende forskrifter.
Etter tilsyn i januar og februar 2018 utstedte Mattilsynet varsel om vedtak om aktivitetsforbud. xxx innga uttalelse. Mattilsynet fattet vedtak om aktivitetsforbud 9. mars 2018, der xxx uttalelser ikke var hensyntatt. Mattilsynet fattet derfor nytt vedtak 12. mars 2018, hvor aktivitetsforbudet ble opprettholdt. Forbudet skulle gjelde fra 10. april 2018 og inntil videre, og påla xxx forbud mot å eie, ha, bruke, holde, omsette, slakte/avlive eller på annen måte føre tilsyn med, eller å ha ansvar for, produksjonsdyr.
xxx påklagde vedtaket og fremsatte begjæring om midlertidig forføyning til Jæren tingrett med krav om at aktivitetsforbudet ikke skulle iverksettes. Mattilsynet besluttet på nærmere vilkår utsatt iverksettelse frem til årsskiftet 2018/2019. Begjæringen om midlertidig forføyning ble trukket tilbake. Mattilsynets hovedkontor fattet 14. desember 2018 vedtak om stadfestelse av aktivitetsforbudet.
xxx fremsatte på ny begjæring om midlertidig forføyning, og innga stevning hvor det ble anført at aktivitetsforbudet er ugyldig. Partene var enige om at hovedsaken og forføyningssaken kunne behandles samlet, og tingretten avsa etter rettsmøte dom og kjennelse med slutninger som gjengitt over”
xxx anket dommen til Gulating lagmannsrett. Ankeforhandling er berammet over tre dager med oppstart 20. januar 2020″
…………
Lagmannsrettens vurdering
“Det synes ikke å være bestridt, og lagmannsretten legger til grunn, at Mattilsynet raskt vil avvikle xxx dyrehold dersom midlertidig forføyning ikke bestemmes, og at avviklingen sannsynligvis vil skje ved nedslakting av besetningen.
Det er opplyst, og legges til grunn, at xxx i realiteten vil stå uten inntekt dersom vedtaket effektueres. En nedslaktning vil etter lagmannsrettens syn ha store konsekvenser for xxx, selv om han i fremtiden vil kunne få erstatning dersom han skulle få medhold i hovedkravet. Muligheten for erstatning kan ha betydelig vekt i vurderingen, men etter lagmannsrettens syn må vekten av dette momentet nødvendigvis variere med, og påvirkes av de konkrete forholdene i hver enkelt sak. Når saken som her gjelder en enkeltpersons løpende inntekt, vil de umiddelbare konsekvensene uansett bli store. Selv om en erstatningsutbetaling kan medføre gjenoppretting av dyreholdet og av xxx inntektsgrunnlag på sikt, vil dette nødvendigvis først kunne skje etter et lengre tidsforløp. Lagmannsretten bemerker at en nedslaktning kan være en personlig belastning, men har ikke funnet grunnlag for å tillegge dette hensynet nevneverdig vekt i vurderingen.
Hensynet til motparten vil normalt veie mindre når det er tale om et offentlig tvangsinngrep. Her må imidlertid dyrevelferden vurderes opp mot xxx interesse i utfallet. I situasjoner der dyr lider vil dyrevelferdshensyn ha vesentlig vekt. Tingretten har vurdert dyrevelferdsgrunnene slik:
«Etter omstendighetene vil dyrevelferdsgrunner kunne veie så tungt at hensynet til xxx i en slik situasjon må vike. Slik saken står finner imidlertid retten ikke at dette er tilfellet i denne saken. Det vises til Mattilsynet sin tilsynsrapport av 28.12.2018, hvor det fremkommer at «Det var bedre forhold enn på lenge i dyreholdet». Basert på tilsynsrapport av 13.03.2019 etter inspeksjon foretatt den 07.03.2019, må det også kunne legges til grunn at dyrene ikke lider akutt, og at forholdene pr dags dato kan anses som adekvate selv om retten er klar over at det ble påpekt avvik ved begge de tilsynene som nevnt. […]»
………….
“Lagmannsretten kan på grunnlag av det fremlagte ikke se at dyrene nå er i en situasjon som medfører at dyrevelferdshensyn gjør det nødvendig med en umiddelbar avvikling. Det vises også til at Mattilsynet i lengre tid har akseptert at aktivtetsforbudet ikke iverksettes. Vedtaket trådte opprinnelig i kraft 10. april 2018. Mattilsynet på visse vilkår, aksepterte utsatt iverksettelse som følge av klage, samt å behandle den midlertidige forføyningen sammen med hovedkravet. Dette har medført at xxx dyrehold nå har fortsatt i mer enn ett år etter opprinnelig vedtak. Lagmannsretten bemerker at det må legges til grunn at dersom dyrene led akutt, ville de tidligere utsettelsene ikke ha vært akseptert av Mattilsynet. Det er ikke grunnlag for å vurdere situasjonen for dyrene som mer akutt på det nåværende tidspunkt, enn ved tidligere utsettelser. Det vises også til at ankeforhandling i hovedsaken er berammet til januar 2020.”
……………..
“Lagmannsretten har ikke funnet at sannsynligheten for at xxx vinner frem, er så liten at det stenger for bruk av unntaket. Det vises særlig til at det synes å foreligge faglig uenighet mellom Mattilsynet og tre veterinærer rundt en rekke av forholdene på xxx gård. To av veterinærene er nye vitner for lagmannsretten. Videre er det det i anketilsvaret og i påfølgende prosesskriv fremsatt til dels nye, og til dels utvidede anførsler vedrørende det som kan være problematiske forhold knyttet til Mattilsynets tilsynsvirksomhet på Jæren og enkeltpersoner i Mattilsynet. Dette er anførsler som det vanskelig kan tas stilling til, uten full bevisføring ved ankeforhandling.
Etter en samlet vurdering har lagmannsretten funnet at det er kvalifisert «fare ved opphold». Det er lagt avgjørende vekt på at det ikke er bestridt at dyreholdet vil bli avviklet umiddelbart ved nedslakting, og at xxx har meget sterk interesse i at dyreholdet ikke avvikles før rettskraftig dom foreligger. Verken dyrenes nåværende situasjon eller sannsynligheten for at xxx vinner frem, kan medføre at det ikke legges avgjørende vekt på farene en gjennomføring av vedtaket medfører for xxx.“
……….
“Lagmannsretten er enig med staten i xxx rettslige interesse i hovedsaken ikke bortfaller dersom dyreholdet avvikles nå. Det vises til at aktivitetsforbudet også retter seg mot fremtidig dyrehold, og vilkårene i tvisteloven § 1-3 vil fortsatt være oppfylt
Lagmannsretten er imidlertid ikke enig med staten i at xxx mulighet til å kreve økonomisk erstatning medfører at en midlertidig forføyning ikke er «nødvendig […] for å avverge en vesentlig skade eller ulempe […].» Lagmannsretten bemerker at xxx inntektsgrunnlag vil bortfalle umiddelbart ved nedslakting, og at en eventuell erstatning først vil foreligge etter et lengre tidsforløp. Det må også legges til grunn at engangs slakteverdi av dyrene ikke vil kompensere for løpende inntekt fra melkeleveranser. Hvorvidt det er spesielle genetiske egenskaper knyttet til xxx nåværende besetning, finner lagmannsretten ikke å være avgjørende.
Statens anke over den midlertidige forføyning skal etter dette forkastes”
Kilde: Kjennelse avsagt av Gulating lagmannsrett 13.08.2019.
