Her er de første reaksjonene på regjeringsplattformen fra organisasjonene i landbruket. Jevnt over blir Hurdalsplattformen godt mottatt.
Les om landbruk i plattformen.
Bondelaget
– Den nye regjeringsplattformen er et godt utgangspunkt for en helt nødvendig snuoperasjon i norsk landbruk, sier leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming.
– Å heve bondens inntekt er det viktigste nå for å gi framtidstro i landbruket. Regjeringa har svart på dette behovet i næringa og det er vi glade for, sier Bjørn Gimming.
– Vi må tilbake til 1970-tallet forrige gang en regjering hadde like høye inntektsambisjoner for jordbruket. Med denne plattformen legges grunnlaget for en annen retning for matproduksjonen. Jeg tror det vil være et viktig signal til mange bønder når de vurderer sin framtid i næringa, sier Bjørn Gimming.
– Det avgjørende nå er å følge opp det nye inntektsmålet i de kommende jordbruksoppgjørene. Og det haster, vi forventer at arbeidet med planen starter raskt og at opptrappingen begynner allerede til våren, sier Gimming.
I plattformen vil regjeringen styrke investeringsmidlene til landbruket, og etablere en investeringsordning som skal starte allerede i 2022.
– Vi har over tid etterlyst en investeringspakke for å få med oss små og mellomstore bruk i distriktene i en nødvendig omstilling. Inntekten må opp, men bidrag til omstilling er viktig. Det er derfor svært bra at regjeringa er konkrete på at dette skal komme allerede i revidert statsbudsjett for 2022, mener Bjørn Gimming.
Regjeringen vil også legge fram en opptrappingsplan for trygg mat på norske ressurser og sette et mål for norsk selvforsyning på 50 prosent. I tillegg foreslås det grep for å sikre et mangfold av gårder.
– Vi er opptatt av å øke norskandelen i norsk mat og i handlekurven til folk, så dette er i tråd med hvordan Bondelaget vil utvikle landbruket og sørge for inntekt til bonden, sier Bjørn Gimming.
– Hurdalsplattformen er et godt utgangspunkt for et kommende samarbeid med den nye regjeringa. Nå blir det viktig å komme raskt i gang med arbeidet for å øke inntekten, og sørge for et landbruk som har mulighet til å ta i bruk ressursene der de ligger, understreker Bjørn Gimming.
Bonde- og Småbrukarlaget
– Vi er glade for å ha fått en regjering som har den samme virkelighetsforståelsen som jordbruket, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
– Vi er veldig glade for at inntektsjamstilling og sjølforsyning står sentralt i regjeringsplattformen. Det er et tydelig signal om at regjeringa vil gi et kraftig løft i jordbruksforhandlingene til våren. Den forpliktende planen må komme raskt på plass og sikre inntektsjamstilling innen fire år, for nå haster det med å gi dagens unge bønder framtidstro, sier Hoff.
Hun forventer også at opptrappingsplanen vil sørge for inntektsjamstilling for alle bruksstørrelser, produksjoner og landsdeler, og viser til følgende formulering i plattformen: «Ein variert bruksstruktur som er tilpassa Noreg sine naturressursar og geografi, gir dei beste moglegheitene til å produsere mat på ein berekraftig og klimavennleg måte.»
– Regjeringa skriver i plattformen at det er nødvendig å øke lønnsomheten i bruk av jordbruksarealene for å sikre landbruk over hele landet, økt verdiskaping og redusert klimaavtrykk.
– Denne plattformen viser at den nye regjeringa har en helt annen virkelighetsforståelse enn den forrige. NBS har vært opptatt av at god landbrukspolitikk er god politikk for å bygge landet. I denne plattformen gjeninnfører regjeringa koblingen mellom matproduksjon og levende distrikter, noe som den blå-blå regjeringa gikk helt bort fra, sier Kjersti Hoff.
– Plattformen er et godt grunnlag for å få til en helt nødvendig retningsendring i jordbrukspolitikken. De aller fleste temaene NBS er opptatt av er dekket, og så kunne en selvfølgelig alltid ønsket seg enda mer konkrete formuleringer. Vi ser blant annet fram til å bli enige med regjeringa om fornuftige tak på tilskudd i all produksjon i neste jordbruksoppgjør, slik de nå har lovet. Når det gjelder melk har de vært konkrete og sagt at kvotetaket for kumelk skal justeres ned mot 500 tonn.
Regjeringa vil styrke investeringsvirkemidlene i jordbruket med midler utenfor jordbruksavtalen. Allerede i statsbudsjettet for 2022 vil regjeringa legge fram en investeringsordning som blant annet skal målrettes mot små og mellomstore melkebruk, for å følge opp løsdriftskravet.
– Dette må bety at det kommer nye tildelingskriterier som sikrer høyere støttegrad til de mindre brukene. Vi forutsetter også at ammekuprodusentene vil omfattes av ordningen, selv om det ikke er nevnt spesifikt, sier Hoff.
Skogeierforbundet
-Den rødgrønne regjeringen understreker at en mer offensiv politikk for skogindustrien er en god nærings-, distrikts- og klimapolitikk og at skog er en konkret og billig klimaløsning. Det gir grunnlag for økt satsing på investeringer i skogressursene og aktiv bruk av skogen, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
-Regjeringen vil bl.a. øke investeringene i skogen ved å bruke mer budsjettmidler på skogkulturtiltak som planting, tynning, gjødsling osv. Det står i kontrast til gårdagens statsbudsjett der det ble kuttet kraftig nettopp til slike tiltak, sier Skorge.
-Foredlingen av tømmer i Norge har gått kraftig ned det siste tiåret. Regjeringsplattformen adresserer en sterk ambisjon om å øke den industrielle videreforedlinga av skog i Norge. Dette skal gjøres bl.a gjennom gode ordninger for å sikre industrien risikovillig kapital og en energipolitikk som prioriterer fastlandsindustrien. Dette er viktig for å sikre økt verdiskaping og framtidas arbeidsplasser i skogbruket og skogindustrien.
-Når det gjelde vern av skog, så understrekes det i plattformen at det skal ligge vitenskapelig baserte kriterier til grunn. Prinsippet om at vern av skog skal gjennomføres som frivillig vern, videreføres. Skogvernet skal skje på en måte som får minst mulige konsekvenser for hogsten av skog og skognæringas muligheter for å bidra til det grønne skiftet.
Kilde: Pressemeldinger fra organisasjonene
