Det store spørsmålet for landbruket før dagens framlegging av statsbudsjett var om regjeringen ville følge opp avtalen med SV om overgang til prosenttoll på flere landbruksprodukter. De eneste produktene som det foreslås endring på er issalat, kålrot, knollselleri og rødbeter. Ellers økes avgifta på diesel med 64 øre/liter
Fra budsjettet
For å styrkje tollvernet, gjer regjeringa framlegg om overgang frå kronetoll til prosenttoll for heil issalat, kålrot, knollselleri og raudbetar frå 1. januar 2024.
Økt avgift på mineralolje (diesel)
CO2- avgifta på mineralolje økes med 64 øre pr. liter.
Trafikkforsikringsavgift (årsvagift) for traktor
Avgiften reduseres med 383 kr pr. år.
CO2 avgift for veksthusnæringen
CO2-avgiften på naturgass og LPG (flytende petroleumsgass) til veksthusnæringen økes fra 8 pst. til 15 pst. av generelt nivå. For å tilgodese veksthusnæringen økes bevilgningen til Bionova med tilsvarende beløp i 2024, som særskilt skal gå til å hjelpe næringsdrivende som trenger hjelp til å dekke omstillingskostnadene fra LPG til elektrisitet.
Straumstøtte
Straumstøtteordninga sikrar føreseielege rammevilkår og er eit viktig tiltak som bidreg til at bønder no kan planleggje for matproduksjonen i ei tid med stor uvisse Straumstøtteordninga for jordbruk, veksthus og vatningslag blir vidareført med utrekningsmetoden vi har i dag, men innslagspunktet blir prisjustert frå 70 til 73 øre som for hushaldsordninga.
Frivillig skogvern
Av omsyn til det samla budsjettopplegget i 2024 foreslår regjeringa å redusere løyvinga til frivillig skogvern med 100 mill. kroner.
Plan for tette inntektsgapet
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). Grytten-utvalet fekk utsett frist for å leggje fram sitt arbeid til 1. oktober 2022, og rapporten blei deretter sendt på høyring.
Det er naudsynt å innarbeide avgrensingar og føresetnader for eit nivåmål for inntektssamanlikning. Gryttenutvalet føreslo ein operativ måte å innarbeide avgrensingar og føresetnader på. Rapporten har vore på høyring. Regjeringa arbeider for å få fram saka så fort det er forsvarleg.
Strategi for økt sjølforsyning
Regjeringa har sidan den tiltredde arbeidd for å auke sjølvforsyninga, mellom anna gjennom tilleggsforhandlingar og jordbruksoppgjer, og vil invitere faglaga i løpet av hausten 2023 til vidare dialog om ein strategi for auka sjølvforsyning og trygg matproduksjon. Regjeringa vil komme tilbake med konkretisering av strategien slik at den kan handsamast av Stortinget før jordbruksoppgjeret 2024.
Beredskapslager
Regjeringa gjer framlegg om å løyve 63,4 millionar kroner for å byggje opp eit beredskapslager av matkorn. Dette skal skje gradvis med 15 000 tonn korn i året, slik at me innan 2029 har eit beredskapslager tilsvarande tre månaders forbruk av matkorn. Dette er i tråd med det regjeringa varsla i Hurdalsplattforma.
Bionova
Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Bionova med 83,7 millionar kroner til 171,2 millionar kroner, samanlikna med saldert budsjett 2023. Bionova skal vere eit verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket på gardsnivå, og bidra til auka verdiskaping gjennom overgang til ein meir sirkulær bioøkonomi. Løyvinga må mellom anna sjåast i samanheng med auka avgifter for veksthusnæringa, og behov for å leggje til rette for omstillingstiltak òg i denne næringa.
Mattilsynet
Mattilsynet er ein viktig beredskapsorganisasjon, og fleire hendingar i den siste tida har sett denne beredskapen på prøve. Dyrevelferd er eit viktig område der det er mange utfordringar som krev oppfølging av Mattilsynet.
Regjeringa styrkjer derfor Mattilsynets budsjett med 10 millionar kroner til utvikling av tilsynet og styrking av beredskap.
Saken oppdateres
