Det har i to år vært mye diskusjon om kvoteordningen for melk. I kravet fra jordbruket som ble lagt fram i dag krever de følgende endringer
Jordbrukets forhandlingsutvalg vil sikre og utvikle kvoteordningen for mjølk, med særlig vekt på å:
I. øke andelen eid kvote blant aktive melkeprodusenter.
II. få ned kvoteprisene.
Jordbrukets forhandlingsutvalg krever derfor at det i årets jordbruksoppgjør gjøres endringer i kvotesystemet som reduserer kvotekostnadene, for blant annet å begrense utbredelsen av spekulasjon med melkekvoter, samt iverksette tiltak som i større grad
ivaretar den aktive melkeprodusenten.
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende tiltak for å øke andelen eid kvote blant
aktive melkeprodusenter:
1) I kvoteregelverket må det gjeninnføres et skille mellom kvote i samdrift og kvoteleie. Nye krav som stilles samdrifter i dette regelverket, skal kun omfatte nye samdrifter etablert etter en angitt dato vedtatt i årets jordbruksoppgjør, og nye deltakere som tas inn i eksisterende samdrifter etter denne datoen.
2) Innføre en begrensing på 10 år for hvor lenge en kvote kan være leid ut/legges sovende. Etter 10 år må kvota enten selges eller man må ta opp igjen melkeproduksjonen på egen eiendom eller legge den i samdrift. Regelverket skal omfatte både nye og eksisterende utleieforhold, der løpetida regnes fra tidspunktet for innføring av det nye regelverket. Regelverket skal også omfatte utleie av melkekvoter fra aktive melkebruk.
3) Gjeninnføre et leveransekrav på 24 måneder sammenhengende melkeleveranse før kvota eventuelt igjen kan leies ut (jf. Slik regelverket var før 2012). For å unngå at eksisterende samdrifter må oppløses, må et eget regelverk for samdrift gjeninnføres, jf. Pkt. 1. For å unngå omgåelse av 10 års begrensingen gjennom skjult kvoteleie i samdrift innføres:
• Avstandskrav på 17 km.
• Et minimumskrav på 20 % eierandel i samdrifta.
4) Det gis ikke mulighet for å kunne leie ut og inn kvote samtidig, men det åpnes for mulighet for å søke dispensasjon i forbindelse med utbyggingsprosjekter. For allerede inngåtte leieavtaler utløper de det året avtalene går ut eller avgrenses av 10-års regelen, jf. Pkt. 2.
5) Opprettholde muligheten for at nye produsenter kan starte opp med melkeproduksjon, men ved kjøp av kvote stilles det krav om 24 måneders sammenhengende leveranse fra egen landbrukseiendom/samdrift, jf. Pkt. 3, før kvota kan gjøres omsettbar i form av salg eller utleie i samme kvoteregion.
6) Sidestille skattemessig inntekter fra leie av kvote og salg av kvote, ved at salg av kvote beskattes som kapitalinntekt. Føringer om dette inn mot Statsbudsjettet 2022 legges i årets jordbruksoppgjør.
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende tiltak for å få ned kvoteprisene:
1) Kvotetaket for ku- og geitemelk senkes til hhv 600.000 liter for kumelk og 200.000 liter for geitemelk. For produsenter som i år har en disponibel kvote over de nye kvotetakene, blir denne disponible kvota det nye kvotetaket. Det gis ikke mulighet for å kjøpe kvote
over kvotetaket/disponibel kvote som ligger mellom nye kvotetak og gammelt kvotetak (900.000 liter).
2) Taket for investeringsstøtte heves til 3,5 mill. kroner for investeringer i melkefjøs som bygges til opp til 30 kyr, og støtteprosenten heves til 50%. For andre investeringer, beholdes taket på 2 mill. kroner og maksimal tilskuddsprosent på 35 %. Unntaket fra kronetaket videreføres for investeringer i Troms og Finnmark. Dette tiltaket vil redusere behovet å utvide produksjonen ved omlegging til løsdriftsfjøs, og på den måten redusere behovet for å skaffe betydelig mer kvote ved en investering. Tiltaket finansieres utenfor
jordbruksavtalen gjennom en egen pakke for å imøtekomme løsdriftskravet.
Kvote solgt til staten
For 2021 er det satt et forholdstall på disponibel kvote på 1,07 for kumelk. Med denne markedssituasjonen mener Jordbrukets forhandlingsutvalg at all kumelk-kvote som selges til staten i førstkommende salgsrunde (40 %), skal selges ut i produksjonsregionene til 4 kr/liter. Tiltaket vil ha også ha en viss prisdempende effekt også i det private kvotemarkedet, da tilbudet av melkekvoter isolert sett øker.
For geitemelk er markedssituasjonen annerledes.
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at geitemelkkvote som selges til Staten, trekkes inn for kommende salgsrunde.
