Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Konkurranse og konkurransekraft i meierisektoren.

25. juni 2018

Konkurranse og konkurransekraft i meierisektoren. Det er tema for et møte mellom aktørene i meieribransjen og Landbruks- og matminister Jon G Dale i dag. “I lys av utfasingen av eksportsubsidiene og utfordringer på det nasjonale markedet for meierivarer, ser regjeringen behov for å styrke konkurransen i markedet og konkurransekraften til norske meieriprodukter” heter det i meldingen fra departementet før møtet i dag.
Her kan du lese hva Bon debladet skriver om møtet

Landbruksministeren mener konkurransen i meieribransjen er for dårlig og fører til for få og for lite nyskapende oster og andre meierivarer.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) samlet mandag de viktigste aktørene i meierisektoren for å diskutere konkurransesituasjonen for norske meieriprodukter.

Bakgrunnen er at eksportstøtten til norsk landbruk forsvinner i 2020 etter vedtak i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dersom ikke norske meieriprodusenter klarer å selge mer produkter framover, vil dette alene føre til at norsk melkeproduksjon reduseres med 7–8 prosent.

– Jeg har utfordret alle aktørene i bransjen i dag på hvordan vi skal klare å få opp bruken av norsk melk, og hvordan vi kan få et større mangfold av produkter og øke produksjonsmulighetene i Norge, sier Dale til NTB.

Peker på Tines dominans

Representanter fra Q-meieriene, Synnøve Finden, Tine, Rørosmeieriet, Normilk, Mondelez og Norsk Gardsost deltok på møtet.

Dale sier alle de mindre aktørene pekte på Tines dominerende stilling i markedet som et stort hinder.

– Alle peker på at Tine er en veldig dominerende aktør i veldig mange segmenter i melkesektoren, og at økt konkurranse kan føre til mer produktutvikling og innovasjon, og med det en større avsetning på den melken bonden skal selge, sier Dale.

– De norske aktørene må i større grad enn i dag produsere oster som norske forbrukere vil ha for å møte konkurransen fra importerte oster, fastslår Dale.

Må betale mer for ostemelk

Synnøve Finden fortalte under møtet at de vil kunne flytte produksjonen av sin greske yoghurt til Norge, dersom rammevilkårene blir bedre. Yoghurten produseres i dag i Hellas.

– Vi har to utfordringer: På vår eksisterende osteproduksjon betaler vi en feilaktig høy pris for råmelken – den er for eksempel lavere om vi skulle velge å produsere drikkemelk, men da støter vi på annet problem, nemlig at vi kun får kjøpt 15 millioner liter råmelk fra Tine, og det er for lite til å få til bærekraftig drift. Så enten har vi nok melk til feil pris, eller så har vi riktigere pris, men altfor lite melk. I dag har vi et flott meieri på Tolga som snart står tomt på grunn av denne situasjonen, sier styreleder Stig Sunde i Synnøve Finden til NTB.

Dale sier han vil se på hvilke virkemidler som kan styrkes for å få til mer konkurranse. Han sier det kan bli aktuelt å se på bransjens prisutjevningsordning, som nettopp skal brukes til å stimulere til økt konkurranse.

– Vi ligger nok på bunnplanken der i dag. Vi vil vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, sier Dale.

Det betales i dag inn rundt 180 millioner kroner årlig til ordningen i form av en ekstraavgift på enkelte produkter, som igjen omfordeles mellom aktørene for å øke konkurransen i bransjen.

Advarer mot økte avgifter

Direktør for politikk og samfunnskontakt i Tine, Johnny Ødegård, sier Tine både ønsker og er opptatt av konkurranse i bransjen, men mener det er feil fokus å problematisere Tines rolle.

– Jobben en samlet meieriindustri bør ta tak i, er å gjøre norsk melk mer konkurransedyktig i forhold til import og andre matvarer. Vi bør bruke energien på å gjøre den samlede kaka større, ikke på hvordan kakestykkene skal fordeles, sier Ødegård til NTB.

Han advarer mot at det skal legges ytterligere avgifter på norske melkeprodukter for å ha mer å omfordele til konkurransetiltak.

– Avgiftene som allerede kreves inn, er en belastning for norsk melk, sier Ødegård.

Han mener Synnøve Findens krav om økte melkekvoter fra Tine er urimelig.

– Hvis de hadde kjøpt direkte fra produsentene, som for eksempel Q-meieriene gjør, så hadde de ikke hatt noen begrensninger. Det er grenser for hvor mye melk Tine kan selge til andre selskaper uten at det går utover vår egen virksomhet, sier Ødegård.

Landbruk24 skrev denne artikkelen tidligere i år om prisutjevningsordningen for melk.

En av de mer spesielle ordningene i den norske landbruksmodellen er prisutjevningsordningen for melk. Utgangspunktet for ordningen er at den skal sikre bonden lik pris uansett hva melka blir brukt til. Innfrakt av melk finansieres også gjennom denne ordningen, det er beregnet at det neste år skal brukes 471 millioner på innfraktkostnader. I tillegg har ordningen de senere år blitt brukt for å sikre konkurranse i det norske melkemarkedet, som neste år er antatt vil koste 178 millioner kroner. Og alt dette skal betales av en avgift på drikkemelk på 1,94 kroner pr liter, og en avgift på fløte til dagligvare på 13,57 kr pr liter.

Landbruksdirektoratet har nå fastsatt disse satsene

Felleskostnadene som dekkes er følgende. Prognose for 1 juli 2018:
Innfrakt: 471 200 000 kroner
Distriktstillegg Nord Norge: 5 900 000 kr.
Distriktstillegg skolemelk: 2 400 000 kr.
Konkurranserettede tilskudd: 178 500 000 kr.
Administrasjonskostnader: 11 400 000 kr.

Det går fram av det samme høringsbrevet at det prognoseres med at merkevareeksporten ( i hovedsak Jarlsbergost) neste år vil utgjøre ca 100 millioner liter melk. Det foreslås at tilskuddet til denne eksporten skal være 82 øre pr liter.
Her er en oversikt over de foreslåtte satsene:
Positive tall betyr at det betales avgift.
Negative tall betyr at det mottas tilskudd

Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 kr/l melk
Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,94 kr/l melk
Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 kr/l melk
Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet) 0,00 kr/l melk
Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) -0,27 kr/l melk
Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet) -0,27 kr/l melk
Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) -0,90 kr/l melk
Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) -0,91 kr/l melk
Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet) -0,91 kr/l melk
Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet) -1,02 kr/l melk
Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet) -0,91 kr/l melk
Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet) -0,82 kr/l melk
Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet) 13,57 kr/l fløte
Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) -3,78 kr/l fløte
Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) -6,17 kr/l fløte
Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet) 2,22 kr/l myse
Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet) 2,22 kr/l myse
Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk) 0,00 kr/l kjernemelk

Kilde: Landbruksdirektoratet.

Les også

Jordbruket krever 3,9 milliarder

Budsjettnemnda: Inntektsgapet er 136 000 kr i 2024

Nedgang i jordbruksinntektene i 2023

Sterke reaksjoner fra faglaga

Høyre og Venstre sikrer regjeringa flertall for nytt tallgrunnlag.

Flere saker »

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.