Jordbruket forhandler nå med regjeringen om å redusere klimautslipp fra jordbruket. Det utarbeides nå et forhandlingsdokument som skal overleveres staten neste uke. I regjeringens utkast til løsning er reduksjon av kjøttforbruk og stans i nydyrking av myr de store tiltakene. Mens jordbruket legger til grunn at norsk matproduksjon ikke skal reduseres.
Fungerende generalsekretær i Norges Bondelag Sigrid Hjørnegård sa i sitt innlegg på dagens kornkonferanse følgende,
-Jordbruket har en veldig klar strategi på at vi ikke skal redusere norsk matproduksjon, men vi skal redusere utlippene fra norsk matproduksjon. Hun sa også at regjeringens måltall om en reduksjon med 5 millioner tonn CO² ekvivalenter i perioden fra 2021 til 2030 er altfor høyt, og at tidsfristen for forhandlingene som regjeringen har satt til 1. april er umulig å overholde.
Jordbruket kommer til å foreslå mange nye tiltak, basert på forskning
Klimavennlige husdyr
-Avl og fruktbarhet
-Bedre grovfôrkvalitet
-Metanreduserende tilsetningsstoffer i fôret.
Biogass
-Bare 1 % av husdyrgjødlsa brukes i dag.
God agronomi
-Jordbrukets svar på CCS
-Drenering
-Utfasing av fossilt drivstoff i landbruket.
Landbruk24 har stilt noen sentrale spørsmål om forhandlingene til generalsekretær Olaf Godli i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Hva er status i forhandlingene om en «frivillig» avtale om kutt i klimautslipp fra jordbruket?
Status p.t. er at jordbruket (dvs. faglaga) i fellesskap har utarbeidet et notat som skal overleveres til staten ved LMD/KLD i neste uke. Notatet danner jordbrukets grunnlag for de videre forhandlinger som skal føres utover vinteren.
Hvordan oppfatter dere at trusselen om CO2 avgift for landbruket gjentas i regjeringsplattformen?
Jordbruket har sjølsagt registrert punktet i underkapitlet om Grønt skatteskift som sier at jordbrukets unntak fra CO2-avgift kan bli fjernet om jordbruket ikke kommer fram til enighet med staten om en klimaavtale. Det å trekke en slik sak ut av ermet etter at partene i fellesskap har brukt mye av høsten på å diskutere det tekniske grunnlaget for gjennomføring av forhandlingene samt det faktum at Stortinget rett før jul vedtok at biologiske prosesser/produkter ikke skal avgiftsbelegges, virker ikke positivt på forhandlingsklimaet.
Nå har jordbruket hele tiden visst at det henger et ris bak speilet som staten vil kunne bruke dersom det ikke oppnås enighet i forhandlingene, men det er først i den nye plattformen at dette «riset» blir billedliggjort.
Er det mulig å tenke seg at man kan komme fram til en enighet innen den fristen som regjeringen har satt?
Jeg synes det er vanskelig å se for seg hva som er mulig å oppnå innen 1. april. Staten har vært veldig tydelig på at fristen 1. april står fordi denne fristen bare er en av flere andre frister i statens opplegg med å finne ut av hvordan Norges forpliktelser totalt sett skal kunne innfris. Det er likevel helt klart at dette kommer til å bli krevende.
I rapporten fra teknisk arbeidsgruppe utgjør redusert matsvinn, redusert forbruk av rødt kjøtt og forbud mot nydyrking av myr storparten av utslippskuttene.
Kan Bonde- og Småbrukarlaget inngå en avtale der dette er de viktigste grepene for å nå målet om reduksjon i klimagassutslipp?
De tre mulige tiltakene som du refererer til i rapporten må kommenteres hver for seg.
Matsvinn.
Arbeidet med å redusere matsvinn i alle ledd ble påbegynt i 2015. Begge faglaga har vært aktive medspillere i dette arbeidet og begge faglaga undertegnet allerede i 2017 en avtale (sammen med mange andre) om å arbeide for forpliktende reduksjoner i matsvinnet fram mot 2030. Målsettingen er å halvere matsvinnet fra 2017 til 2030. I klimaforhandlingssammenheng er det forutsatt at denne målsettingen vil bli nådd. Redusert matsvinn vil bety redusert produksjon, noe alle er innforstått med og som det etter min mening er umulig å argumentere mot. I klimaavtalen vil jordbruket bli godskrevet effekten som en redusert produksjon vil medføre mht. reduserte utslipp av klimagasser.
Redusert kjøttforbruk.
Norsk jordbruk skal produsere det norske forbrukere vil ha til enhver tid, av de produkter det er mulig å produsere i Norge. Det har vært et viktig punkt for jordbruket å holde fast på at en redusert norsk matproduksjon ikke skal brukes som et virkemiddel for å redusere utslippene i Norge og heller importere mat. Karbonlekkasje vil derfor ikke kunne være en løsning for å få ned norske utslipp. Dersom staten ensidig tyr til virkemidler for å redusere forbruket eller produksjon av norsk kjøtt, f.eks. gjennom avgifter, så er det min oppfatning at disse forhandlingene kommer til å bli vanskelige å sluttføre.
På sin side må jordbruket akseptere at forbrukerne gjør endringer i kostholdet. Dersom det skulle innebære et redusert kjøttforbruk vil konsekvensene av det reduserte forbruket bli kreditert jordbruket i form av mindre utslipp av klimagasser.
Nydyrking av myr.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hatt en helt klar holdning til at det ikke skal være forbudt å nydyrke myr.
“Trusselen” fra regjeringen
I regjeringsplattformen fra Granavolden står denne formuleringen.
“Unntakene for landbruk og fiskeri fjernes dersom det partssammensatte utvalget for fiske og forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene om en klimaavtale ikke kommer frem til tiltak som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Dette skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene.”
Regjeringen har gitt jordbruket følgende rammer for en avtale:
Utgangspunktet for forhandlingene er at klimagassutslippene skal reduseres med 5 mill.
tonn CO2-ekvivalenter til sammen i perioden 2021 – 2030 i forhold til et omforent
beregningsgrunnlag. Avtalen skal ta høyde for ny kunnskap som kommer fram underveis.
Jordbrukets bidrag til kutt i andre sektorer som transport, bygg og arealsektoren (unntatt
skog) skal inngå i reduksjonsmålet. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke
tiltak som gjennomføres.
Det skal vurderes om CO2-avgift på utslipp av klimagasser fra jordbruket kan være et
virkemiddel for å redusere sektorens samlede utslipp. Kompenserende tiltak for sektoren
skal i så fall også vurderes.
Begge parter (staten og jordbruket) skal gjennom sine virkemidler legge til rette for at
utslippene i jordbruket reduseres.
Avtalen må være på plass senest innen utgangen av første kvartal 2019.
Landbruk24 vil følge forhandlingene tett utover vinteren og våren.
