Landbruk24 fikk en prat med den nyvalgte lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, da hun gjestet årsmøtet til Nord- og Sør- Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag i helga. Hun er tydelig på at klimaendringene påvirker landbruket og at landbruket må bidra til å redusere utslipp av klimagasser, samtidig som vi må produsere mer mat på norske ressurser. Da vil hun blant annet satse på kombinasjonskua og grøntproduksjon.
Matvaresikkerheten trues av klimaendringer og en urolig verden.
-Vi merker klimaendringene i landbruket med tørke og mye nedbør til feil tid. Dette er noe vi ikke ser bare i Norge men også i verden forøvrig i de landene vi handler mat fra. I 2018/19 sesongen kommer vi til å få en sjølforsyning ned mot 30 prosent, en reduksjon på nesten 10 prosent sammenlignet med de siste åra. I tillegg lever vi i en uroligere verden med proteksjonisme og migrasjon på grunn av tørke i beltet rundt ekvator, sier Kjersti Hoff.
-Dette må vi møte med å produsere mer mat på norske ressurser. Det betyr at vi må ha politisk vilje til å endre norsk landbruk, vi har hatt en periode nå der målet har vært å produsere mest mulig, uten at det har vært på norske ressurser. Det har ført til at vi har fått en kjøttproduksjon på arealer der vil heller skulle ha produsert mat direkte til folk, mens grasareal har gått ut av drift. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i mange år hatt fokus på å produsere mest mulig mat på norske ressurser, og at kraftfôret har vært for billig. Det vi nå ser av endringer i klima og i verdenssituasjonen gjør at vi må sørge for å brødfø egen befolkning mest mulig.
Hvordan reagerer du da på at i regjeringsplattformen er ikke beredskap knyttet til matvaresikkerhet i det hele tatt nevnt?
-Det er jeg skuffet over, det må vi jobbe for å få oppmerksomhet om. Jeg oppfattet at Olaug Bollestad på kornkonferansen var opptatt av sjølforsyning og at den må bedres, og at hun var opptatt av det selv om det ikke står i plattformen.
Ammekuas plass i norsk landbruk
Det er vært reaksjoner på fra ammekumiljøet på en artikkel i Bonde- og Småbrukeren med framheving kombinasjonskua på bekostning av ammekua?
– Ja vi har mottat et brev fra TYR som vi ikke har svart på enda, men det kommer snart. Det som synliggjøres i den artikkelen er egentlig forskning fra NMBU ved Laila Aas og Bente Åby, og tidligere fra Odd Magne Harstad. De sier at kombinasjonskua kan utnytte graset best og gir minst klimagassutslipp i og med at den produserer både melk og kjøtt.
Hvis vi virkelig skal få en effekt av dette må vi ned på ytelse på melkekua, og det mener vi er en god politikk slik at vi kan nytte arealer som ikke er lett tilgjengelig. Men jeg vil understreke at vi ikke er negative til ammeku, men noen oppfatter det nok litt sånn.
For å unngå misforståelser, du sier at du ikke ønsker en økning i antall ammekyr?
– Det er riktig, jeg mener at en eventuell økning i antall kyr må skje ved at vi går ned i ytelse på melkekua. Men vi skal fortsatt ha ammekyr som utnytter grasarealene, og de arealene finnes også kornområdene der vi har hatt den største veksten i antall ammekyr de siste årene.
Satsing på grønt
Alle er enige om at vi må satse mer på produksjon av grønt og frukt, hva vil dere Småbrukarlaget gjøre for at det skal være mulig for flere bønder å produsere grønnsaker?
– Her er salgskanalene nesten det vanskeligste, når vi har så store oppkjøpere av grønt og at alt er regulert med avtaler. Dette må vi finne løsninger på. For å ta et eksempel, hvis det er 5 bønder i Valdres som har 20 dekar hver som egner seg for gulrot, så bør de kunne gå sammen om investering i maskiner og lager. Dette bør kunne få støtte fra Innovasjon Norge. Vi bør tenke alternativt i forhold til hva vi har gjort i grøntsektoren.
Varsler du nå at Småbrukarlaget vil satse mer på grøntproduksjon?
-Ja vi vil nå ha fokus på det vi kan produsere mer av for å øke sjølforsyninga og da er grønt et veldig viktig område.
Klimaforhandlinger
I klimaregnskapet i dag er det metangass som er det store utslippet fra landbruket. Leif Forsell har antydet at det bør komme en ny beregningsmåte for metan. Hva mener du om det?
-Vi kan ikke fornekte at metan er en klimapådriver, men samtidig vet vi at vi ikke kan produsere mat uten at det blir utslipp av metan. Da er det viktig at vi får forståelse for at vi ikke kan kutte så mye i matproduksjon, og det føler jeg også regjeringa har tatt innover seg. Vi får ikke like store krav til kutt som andre sektorer.
Det finnes nå antagelser om andre regnemåter, men de går begge veier. Jeg godtar pr. i dag den faktoren som brukes for å regne om metan til CO2 ekvivalenter, men vi har problematisert dette ganske mye i det dokumentet vi leverer til staten til uka. Her er det så mye forskning som pågår,det vi nå tror er smart å gjøre, er ikke sikkert det som er smart om 5 år. Dette må det bli tatt høyde for i en eventuell avtale.
Til slutt ser du for deg at det er mulig på komme fram til en avtale med det tallgrunnlaget som ligger der i dag?
-Vi bør klare å komme fram til en avtale. Landbruket har merket det lenge at klimaendringene er her, så vi må være med å bidra. Men uansett vi skal produsere mat til den norske befolkning og det gir klimagassutslipp.
