Bollestad og Bartnes
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hva ble de egentlig enige om?

16. oktober 2019

Over 14 dager på overtid kom Bondelaget og staten til enighet om hvordan melkeproduksjonen skal nedskaleres. Her er et forsøk på å forklare hva de egentlig ble enige om.

Avtalen som ble presentert på Bygdø Kongsgård i ettermiddag inneholder først og fremst en utkjøpsordning for melkekvoter på inntil 40 millioner liter melk. Så blir det gjort et stort poeng av at staten bidrar med 200 millioner kroner, men det er verdt å legge merke til hva som står i avtalen:

«I jordbruksoppgjøret 2020 vil partene ta hensyn til de samlede konsekvenser for inntekts- og kostnadsutvikling og andre elementer i Budsjettnemndas materiale, herunder som følge av nedskaleringen. Partene vil videre ta hensyn til det statlige bidraget i oppkjøpsordningen ved finansiering av jordbruksoppgjøret i 2020. Det skal ikke stimuleres til annen produksjon som utfordrer markedsbalansen.»
I realiteten har partene her forhåndsdisponert 200 millioner kroner av budsjettmidlene i jordbruksoppgjøret i 2020. Landbruk24 får bekreftet at oppgjøret for kvotene som blir solgt i 2020, først kommer tidlig i 2021, og blir dermed belastet statsbudsjettet for 2021. 

Når melkeproduksjonen blir redusert med 100 millioner liter, vil det bety færre kyr, liter og melkeprodusenter som har rett på tilskudd fra jordbruksavtalen. Så de 200 millionene kan staten fort spare inn hvis det ikke blir økte satser på de som er igjen. Spørsmålet en sitter igjen med er om det er det beste for melkeproduksjonen at staten bruker 200 millioner og bøndene sjøl ca 350 millioner på å kvitte seg med anslagsvis 400 melkeprodusenter.

Resten kuttes med bruk av forholdstall på disponibel kvote

Nedskalering utover det man klarer å kjøpe ut, skal reduseres med forholdstall på disponibel kvote. Det blir ingen reduksjon i grunnkvotene. Forholdstallet blir som vanlig fastsatt i månedskiftet november/desember, etter markedsvurderinger fra TINE og drøftinger med faglaga.

Usikkert om hvor mange som vil selge
Etter at det ble solgt 52 millioner liter melk i årets salgsrunde, samtidig som det ikke blir gjort endringer i ordningen med kvoteleie er det usikkert hvor stor interessen for å selge er. Prisen som varierer fra 10 kr/liter til 15,50 er basert på et anslag av prisene i årets salgsrunde. Det åpnes for at 20 prosent av kvoten skal selges privat, de litrene kan det bli kamp om da dette blir eneste mulighet for å kjøpe kvote for kvoteåret 2021. Det blir ingen ordinær runde med kjøp og salg i august 2020. 

Omsetningsavgift  i 2020.

Hvis det lykkes å kjøpe ut 40 millioner liter vil det koste omlag 550 millioner kroner. Melkeprodusentenes andel av dette blir ca 350 millioner. Det utgjør 24 øre pr liter, hvis en antar at produksjonen i 2020 blir 1 450 mill. liter. Så blir det allerede i år innbetalt ca 70 millioner i ekstra omsetningsavgift. Ca 25 millioner går med til å kjøpe ut den statlige andelen på drøye 10 millioner liter fra årets omsetningsrunde. Da har man ca 45 millioner i fondet for oppkjøp. Da ligger det an til at den ekstraordinære omsetningsavgifta blir på 21 øre. Men her er det mange usikkerhetsmomenter.

Forholdstall i 2020.

Det er også svært usikkert hva forholdstallet for 2020 blir. Det kan produseres Jarlsberg for eksport fram til 1. juli, så det bør i alle fall være mulig å eksportere ost som tilsvarer ca 50 millioner liter melk. Det vil kreve en reduksjon i forholdstall på minst 4 prosent når man tar hensyn til økt kvotefylling. Så er det jo et stort spørsmål hvordan det norske markedet utvikler seg, fortsetter nedgangen?