I kravet fra Norges Bondelag som skal gi en økning i vederlaget til arbeid og egenkapital på 171 000 kroner pr. årsverk og en tetting av inntektsgapet på 120 000 fra 2023 til 2024 er det en rekke forutsetninger som er lagt til grunn. I en urolig tid er det vanskelig å spå hva som skjer neste år, og alle anslag vil helt sikkert ikke slå til.
Bondelaget har i år konsekvent lagt Norges Bank sine prognoser til grunn for den generelle økonomiske utviklingen.
-5,2 prosent inntektsvekst for andre grupper i 2023 og 4,4 prosent i 2024
-En generell prisvekst på 3,3 prosent i 2024
Kostnader
-En økning i utlånsrenta på 0,2 prosentpoeng fra 2023 til 2024.
-En prisreduksjon for gjødsel på 30 prosent som vi forutsetter vil gi en volumøkning på 10 prosent. (Basert på kontakt med aktører i markedet).
-Uendret gjennomsnittlig prisvekst for energiinnsatsfaktorer (diesel, strøm, gass, mm)
-3,3 prosent prisvekst på kraftfôr
-For andre ikke-varige driftsmidler har vi beregnet en prisvekst siste 5 årene som er 2,0 prosentpoeng høyere enn konsumprisindeksen. Vi legger derfor til grunn en prisvekst på 5,3 prosent for disse
Inntekter
-En reduksjon i antall årsverk med 1,1 prosent tilsvarende 450 årsverk fra 2023 til 2024, jf. prognose fra Budsjettnemnda for jordbruket. At produktivitetsgevinsten tilbakeføres jordbruket i sin helhet og at dette er en
del av å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet
-Økt produksjon av norskproduserte jordbruksvarer med 0,5 prosent for å øke sjølforsyninga. Vi forutsetter at dette gir tilsvarende volumvekst for kraftfôr og andre ikke-varige driftsmidler, da vi ikke har sett produktivitetsvekst på disse
innsatsfaktorene siste årene.
-Prisvekst på ikke-målprisprodukter på 3,3 prosent, tilsvarende forventet generell prisvekst.
Dette gir da følgende ramme for kravet
