Mens partene i jordbruksoppgjøret er enige om at bonden kun skal få 3 øre mer pr. liter melk, kan endringer i prisutjevningsordningen for melk føre til en økning i markedsprisen på ytterligere 5 øre. Hovedårsaken til dette er økningen i melkeproduksjon det siste året, etter at melkekvotene ble økt som følge av tørken i fjor.
Den siste prognosen som ble lagt fram i dag viser at melkeleveransene fortsatt ligger høgt over det som var forventet, fram til utgangen av april er det levert 17,5 mill. liter (3,3 %) mer enn i fjor. Dagens prognose anslår at total melkeleveranse i 2019 blir på 1 502 millioner liter. Dette er 9 millioner liter mer enn februarprognosen. Hvis en ser på leveransene fra 1. juli 2018 til 30. juni 2019 tyder den siste prognosen på at det blir levert hele 1 540 millioner liter i den perioden. Dette er betydelig mer enn markedet har etterspurt, og melkeanvendelsen blir dårligere.
Dette er noe av bakgrunnen for at Landbruksdirektoratet har foreslått å heve avgiftene og redusere tilskuddene i prisutjevningsordningen for melk med 5 øre fra 1. juli. Det vil i praksis bety at dagligvarekjeder, industri og andre som kjøper melk må betale 5 øre mer pr. liter melk. Så sjøl om partene i jordbruksoppgjøret er enige om en meget lav prisøkning på 3 øre til bonden av hensyn til melkas konkurransekraft som det heter, vil den reelle prisøkningen bli på minst 8 øre. (Hvis satsene som Landbruksdirektoratet har foreslått blir endelige.)
I etterpåklokskapens klare lys er det lett å slå fast at økningen i melkekvotene høsten 2018 ble en meget kostbar fornøyelse for melkeprodusentene. Det har allerede ført til en økning i omsetningsavgifta på 6 øre pr. liter og en styringspris i 1. halvår 2019 på minus fire øre pr. liter. Og nå må altså prisutjevningsordningen belastes med 5 øre ekstra, noe som ikke akkurat gjør det lettere å selge mer melk. I tillegg så har nok også produksjonen av denne melka vært betydelig dyrere for bøndene med mye innkjøpt kraftfôr og grovfôr.
I den siste prognosen skriver Tine “Mangel på fôr på vårparten og forventa tilpassing til redusert kvote har ikkje slått ut på leveransane slik som venta. Tilbakemeldingar frå rådgjevarane tyder på at dei fleste produsentane har fôr til 1.juli, og at det er skepsis til å redusere kraftfôrforbruket no når produksjonen går så bra. Det er dermed forutsett at avdråtten og leveransen vil halde seg høg fram til beiteslepp. Tilpassing til kvote ser dermed ut til å skje hovudsakleg på seinsommar og hausten“. I verste fall kan det føre til råstoffmangel for produksjon av ferske meieriprodukter på seinsommeren og før jul.
Forslaget til nye satser i PU- ordningen er sendt på høring, med frist 20. mai. Partene i jordbruket kan også uttale seg om disse satsene i jordbruksavtalen. -I praksis vil føringer fra jordbruksavtalen bli tatt til følge, sier seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet Lars Folland, til Landbruk24.
Hva partene vil komme fram til når det gjelder framtidig melkeproduksjon er et av de mest åpne spørsmål i de pågående jordbruksforhandlingene. I tilbudet skriver staten at de avventer jordbrukets forslag til å redusere melkeproduksjonen gjennom kvoteordningen de kommende årene. Jordbrukets forslag om å pålegge salg av 20 prosent av kvoten til staten ved bortleie eller etablering av samdrift, har allerede skapt stor diskusjon.
Kilde: Tine.no og Landbruksdirektoratet
